I debatten rundt NUF (Norskregistrert Utenlandsk Foretak) er det mange påstander fra like mange personer. Jeg føler at nå er tiden inne for at jeg kommer til orde. Etter et titall konkurser i norske AS, og flere tusen registrerte NUF-selskaper, er det nok få andre – om noen – som har tilsvarende erfaring, på godt og vondt.

Eksempler.

Anne og Nicole begge er 25 år gamle. Begge har to barn, og begge har akkurat mistet jobben. Nå vil de starte hver sin barnehage. Anne bor i Bergen, mens Nicole bor i Brighton.

Begge tar kontakt med en regnskapsfører når de skal starte. Anne i Norge får beskjed om at hun kan starte et enkeltpersonforetak (heretter ENK). Hun slipper da en utgift på 100000 kroner i aksjekapital som må til for å starte et aksjeselskap (AS).

Nicole i England starter et aksjeselskap (limited-selskap) med ett engelsk pund i aksjekapital.

Som så ofte her i verden, går ikke ting helt som det skal, hverken for Anne eller Nicole. Både Annes og Nicoles selskaper går konkurs etter et år.

Ulike skjebner.

Nicole hefter derfor ikke personlig for gjelden i sitt aksjeselskap og starter i ny jobb noen uker etterpå. Det går litt verre med Anne. I et ENK hefter man personlig for gjelden, og Anne går personlig konkurs. Dette medfører at hun mister huset sitt. Både hun selv og begge barna må gå på sosialkontoret. Anne er nå arbeidsløs, har stor gjeld og får et mindre trygdebeløp pr. måned. I et ENK forsvinner ikke gjelden når selskapet går konkurs, noe det gjør i et aksjeselskap. Skal det være slik i Norge at det ikke er mulig å satse selv? At du nærmest skal risikere hele livet ditt om du våger deg frempå?

I praksis ingen andre land i Europa har det slik. For min del har jeg hatt flere norske AS, og ikke ENK. Heldigvis.

Min historie.

Jeg er ikke 30 år enda, men har likevel mer erfaring enn de fleste når det gjelder både NUF og konkurs. I år 2000 jobbet jeg som selger hos Enitel og gjorde det veldig bra. Jeg startet så med salg av inkassoavtaler for et av de store inkassoselskapene. Ambisiøs som jeg er, etablerte jeg flere callsentre rundt i Norge. Med plass til 70 selgere og mange selskaper, revisorer, regnskapsførere, momsoppgaver og skattetrekk, var det etter hvert mye å holde styr på for en 24-åring. Det lå mye penger i inkasso, og jeg klarte ikke å se på at andre tjente pengene jeg kunne tjent selv. Jeg etablerte et inkassoselskap, et ASA (allmennaksjeselskap). Det var ikke mange på samme alder som hadde lignende merittliste å vise til. Som jeg ikke er helt alene om, hadde jeg ikke full respekt for formaliteter og klarte ikke å følge opp så godt som jeg burde rundt revisorer og andre involverte.

Det gikk ikke bra. Det vil si, revisorer fratrådte, selskapene ble tvangsoppløst og gikk konkurs. Heldigvis hadde jeg AS, slik at jeg ikke heftet for gjelden personlig. Noen vil sikkert synes dette er kynisk. Andre, som meg selv, mener at man i business ikke kan ha det slik at man risikerer liv og lemmer med å starte for seg selv.

I 2006 flyttet jeg fra Norge. Jeg var meget lei av janteloven. En stund etter at jeg flyttet, fikk jeg oppslag i flere aviser om at jeg var en konkursrytter som hadde rømt fra Norge. Jeg måtte starte på scratch i et nytt land, noe som skulle vise seg å gå overraskende bra.

NUF-modellen.

NUF er en forkortelse for Norskregistrert Utenlandsk Foretak, en norsk filial av et utenlandskregistrert selskap. Filialen anvendes for å slippe kostnadene til revisor samt aksjekapital på 100000 kroner, som det er i norske aksjeselskaper. Hadde Anne brukt et NUF ville hun nok fortsatt hatt huset sitt i dag. NUF’et er som regel et engelsk limited-selskap, slik som Nicole hadde, registrert i Brønnøysundregistrene slik at selskapet kan brukes i Norge. Poenget er at med et NUF får du i praksis samme fordeler som i et norsk AS, men til en brøkdel av prisen. Du slipper 100000 kroner for å opprette selskapet, og du slipper regningen fra revisor. Da jeg flyttet fra Norge, så jeg et klart behov for bedre vilkår for gründerne i Norge. Og jeg gjorde noe med det.

Viktig for de små.

Det er ikke uten grunn at NUF er Norges hurtigst voksende selskapsform. NUF gir friheten og fordelene til et AS, men til kostnadene av et enkeltpersonforetak. Likebehandling med AS medfører blant annet skattefordeler, ansvarsbegrensning og bedre sosiale rettigheter. Næringsminister Sylvia Brustad sendte 2. februar i år brev til Cefalon angående alternative selskapsformer til enkeltpersonforetak. I brevet skriver Brustad at hun er opptatt av å legge til rette for etablering av nye bedrifter, og at Regjeringen har besluttet å utarbeide en strategi for små og mellomstore bedrifter.