Olav Torvund kritiserer meg for å forsvare en sterkere styring av publisering av offentlig finansiert forskning. Torvunds noe korttenkte og arrogante innlegg bidrar hverken til å opplyse problemstillingen eller bringe saken videre.
Økt byråkratisering er ingen tjent med, men offentlig finansiert forskning gjøres tilgjengelig for alle. Skattebetalerne har allerede betalt én gang for forskernes lønn og bør slippe å betale på ny for å få lese deres resultater. Open Access-tidsskrifter gjør dette mulig for en pris som reflekterer hva det koster å publisere et forskningsarbeid, og hvor kvalitet og fagfellevurdering er på høyde med andre tidsskrifter. Prestisjetunge tidsskrifter er kunstig dyre, og er ingen garanti mot dårlig kvalitet: Vi finner forskningsjuks i de mest velrenommerte tidsskrifter. I Storbritannia har forskere funnet at landet vil kunne spare 80 millioner pund i året på en Open Access-modell. Studier viser også at Open Access-artikler siteres mye, og til dels oftere enn andre artikler.
Akademisk frihet er retten til å bestemme forskningens innhold, ikke muligheten til å velge det tidsskriftet som gir høyest prestisje. Akademisk snobberi er noe annet.
