Fiskeoppdrett. Regjeringen lanserte før påske sin strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Samtidig vet vi at villaksen trues av lakselus og rømming. Midt oppe i festtalene skal Regjeringen også dele ut 65 nye oppdrettskonsesjoner.

Fossende elvestryk med laks som hopper, er kjennetegnet på godt forvaltet natur. Dessverre er virkeligheten for den atlantiske villaksen at bestanden er redusert med hele 80 prosent de siste 40 årene. Nyere forskning viser at det er en dramatisk økning i dødelighet av villaks i sjøfasen. Dette har skjedd i samme periode som oppdrettsnæringen har økt i omfang. Dødeligheten er størst i områder med mye oppdrettsvirksomhet, som i Hardangerfjorden.

Lakselus største trussel.

I Aftenpostens omtale av Regjerningens nye oppdrettsstrategi 3. april nevnes ikke problemene med lakselus. Lusen er et av hovedproblemene med dagens oppdrettsnæring for villaksen. Det er særlig lakseungene (smolten) som er sårbar for lakselus når ungene svømmer ut i sjøen fra elven om våren.

Langs kysten vår ligger det i dag 1200 oppdrettsanlegg med rundt 300 millioner oppdrettsfisk stående i sjøen hele året.

Til sammenligning er det totale, årlige antall laks som kommer opp i norske elver på mellom en halv og én million laks.

Når laksesmolt får mer enn fem-ti lus pr. fisk, gir det sårskader som er dødelige. Fisk med færre lus får redusert immunforsvar, vokser saktere og har en vesentlig dårligere overlevelse enn frisk smolt. Dette fører til at nærmest all smolt i enkelte vassdrag dør før de blir voksne.

Villaksen ofres.

Det er ubegripelig at Regjeringen velger å dele ut 65 nye oppdrettskonsesjoner uten at det er gjort en grundig vurdering av konsekvensene en slik økning kan få på sårbare villaks- og sjøørretbestander og havmiljøet generelt.

Still strengere miljøkrav.

Dagens oppdrettsnæring er ikke bærekraftig, og myndighetene må stille strengere miljøkrav. Oppdrettsnæringens miljøpåvirkning må måles i fjorder og elver – ikke bare i de enkelte anleggene. Det er antallet utvandrende lakseunger som overlever luseangrep, som er riktig indikator på næringens miljøbelastning. Det er også behov for større fjordområder helt fri for oppdrett, slik at utvandringsveiene for villaksen mot havet skjermes.

Villaks og sjøørret er miljøbarometre på om oppdrettsnæringen er bærekraftig. Nå blinker varsellampene, og tildelingen av nye konsesjoner for oppdrett må stoppes samtidig som oppdrettsaktiviteten må reduseres vesentlig i blant annet Hardangerfjord-området.