Lars Materstvedt og Aslak Syse problematiserer 10. mai at Foreningen Retten til en verdig død går inn for legeassistert dødshjelp kun til pasienter med kort gjenværende levetid (Oregon-modellen) og at vi derved diskriminerer kronisk syke, trafikkskadede og mentalt syke. Vi innser at slik prioritering reiser viktige etiske spørsmål, og vår forening har forståelse for at Nederland, Belgia og Luxembourg har valgt videre grenser for sin dødshjelp. Valg av grenser for medisinsk innsats er en del av hverdagen for helsetjenesten i alle land. Det er vanlig å legge til grunn at det er bedre å hjelpe noen, selv om man av moralske og praktiske grunner ikke kan hjelpe alle. Dette er ikke ansett som «ubarmhjertig», slik forfatterne betegner vårt standpunkt. Vår modell representerer en verdig løsning for en del av de hardest rammede, slik det statlige medisinsk-etiske råd i Sverige nå også har kommet til. I Oregon får årlig 40 – 50 døende hjelp til å avslutte sine lidelser selv. Tusener vet at løsningen finnes – dersom...!
Kommentarer