Kreftvaksine. De fleste blir smittet av HPV (humant papilloma virus)-varianter i løpet av livet. Omkring 12 ulike HPV-typer kan forårsake kreft. Vaksinen som er valgt, Gardasil beskytter mot de to mest vanlige, HPV 16 og 18. Få av dem som smittes utvikler livmorhalskreft, 10-30 år etter. Om HPV-vaksinen er effektiv mot livmorhalskreft, vil vi først få vite om lang tid, etter god oppfølging og forskning.
Samtykkeproblemet.
Vaksinering av 12-åringer krever informert samtykke fra foreldrene, og jentene skal involveres i avgjørelsen. Professor Lucy Smith har reist spørsmål om hvordan foreldrene kan gi informert samtykke når det er så mange usikkerheter knyttet til vaksinens effekt og så langt frem i tid.
Effekt først om 30-40 år.
Vi vet i dag ikke hvor mange av dagens friske kvinner med celleforandringer som har nettopp HPV 16- eller 18-infeksjon. Det er påvist regionale og etniske forskjeller. Bare 23 prosent av celleforandringene behandlet i Danmark inneholdt utelukkende de virustypene det er vaksiner mot.
Helseministeren sier vi må vaksineres fortest mulig; da redder vi ca. 50 kvinneliv årlig. Det er feil. Effekten kommer i beste fall om lang tid. I tillegg forventer vi bedre diagnose og behandling. Analysene som ligger til grunn for beslutningene tar ikke slike hensyn og regner at like mange vil dø av livmorhalskreft om 30 år som i dag. For 30 år siden døde omtrent dobbelt så mange av denne sykdommen og om 3 år forventes forbedrede vaksiner mot flere HPV-varianter.
Livmorhalsscreeningen har reddet mange liv. De som ikke deltar i screeningprogrammet står for to av tre av alle krefttilfeller. Økes oppslutningen om screeningprogrammet ville vi umiddelbart se en betydelig reduksjon i dødelighet. Dette haster.
Risiko.
Helsemyndighetene hevder at vaksinen er trygg. Men risiko for bivirkninger drøftes ikke i utredningene. Det er langt bedre og mer balansert å lese om HPV-vaksinenes bivirkninger i «legemiddelbibelen», Felleskatalogen.
Det er rapportert mange og alvorlige bivirkninger og sogar flere dødsfall som settes i sammenheng med HPV-vaksinen. Internasjonale eksperter arbeider med hvordan dokumentere om et dødsfall skyldes en vaksine eller noe annet. HPV-vaksinering er immunologi, og slimhinnene er spesielle i denne sammenheng, men slik kompetanse har ikke vært med i utredningsarbeidet. Dersom bivirkningene ikke kan bevises, kan de heller ikke skråsikkert avvises. Vi husker meningittvaksineringssaken og siste års smertelige erfaringer fra utprøving av en ny HIV-vaksine som ble stoppet fordi de var økt sårbarhet for HIV-infeksjon hos de vaksinerte.
Forskning eller oppfølging?
Bivirkninger oppdages kun ved omfattende oppfølging. Vilkåret for markedsføringstillatelsen av HPV-vaksinen Gardasil i USA var en studie i Norge som i praksis betyr at vaksinen måtte innføres i det norske barnevaksinasjonsprogrammet. Det har ikke foreligget tilstrekkelig registrering eller oppfølging av alle de som til nå har tatt vaksinen. HPV-vaksinering av jentene i Norge er viktig for markedsføringen av vaksinen. Om fem år vet vi mer om bivirkningene, og om 30 år om vaksinen virker mot livmorhalskreft. Vi spør: Hvem bør betale for vaksinen, forskningen og forsikringen av jentene?
Mer informasjon, litt mindre hastverk.
Utredningene vekter ikke argumenter. Allmennheten får ikke reelt innsyn i vurderingen myndighetene har gjort og går glipp av balansert informasjon for egne valg. Bioteknologinemnda ønsker ett års utsettelse før innføringen av HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet for å øke forståelsen av vaksineringens klare begrensninger og om hvordan livmorhalskreft kan forebygges. Det fortjener de norske jentene å få svar på før de vaksineres.
