Klimaforskning. Det legges store ressurser i forskning på klimarelaterte spørsmål verden over. Forskningsmeldingen Klima for forskning er intet unntak. Meldingen varsler en opptrapping av klimaforskningen, noe som gir økte muligheter til å forske på årsaker, virkninger og ikke minst konsekvensene av klimaendringer.
Handling.
Dette er viktige intensjoner, men de må følges opp i handling. Skal vi løse de store globale utfordringene innen klima, energi og miljø må det ensidige fokuset på naturvitenskapelig forskning oppheves. I en fersk evaluering av Forskningsrådets store programmer om klima og energi fikk programmene gjennomgående kritikk for manglende satsing på samfunnsvitenskap. Det er på tide at forskningsbevilgninger reflekterer den avgjørende rollen samfunnsvitenskapene spiller i forskningen på dette feltet. I tillegg må det legges til rette for tverrfaglig kompetansebygging.
Nye løsninger.
Det er fortsatt et sterkt behov for å utvikle nye, naturvitenskapelige løsninger på energi- og miljøproblemer, men dette er ikke tilstrekkelig. Et godt eksempel er CO{-2}-lagring. I tillegg til de åpenbare utfordringene når det gjelder teknologi, er det en rekke uløste økonomiske, juridiske og sosiale spørsmål relatert til skader, eventuelle uventede utslipp, og hvordan de skal håndteres og fordeles i nasjonale CO{-2}-regnskap.
Både i Norge og internasjonalt er det satt av altfor få ressurser til å utvikle ny kunnskap om samfunnets tilpasninger til bærekraftighet. Siden klimautslipp er sterk knyttet til energibruk, er behovet for bærekraftig energi prekær. På den ene siden er mangel på energi en hindring for økonomisk utvikling og sosial velferd i utviklingsland.
På den andre siden fører alle former for konvensjonell energibruk med seg alvorlige miljøproblemer, både lokalt og globalt. Norge og andre vestlige land må gå i spissen for å tenke nytt omkring de politiske, juridiske og markedsmessige rammebetingelser som må til for å ta i bruk fornybar energi.
Ikke tilstrekkelig.
Nye løsninger på energiproduksjon og mer effektive bruksteknologier blir viktig i tiden som kommer, men erfaringen viser at teknologisk effektivitet alene ikke er tilstrekkelig. En stor utfordring ligger i å utforske hvordan hverdagslige rutiner knyttet til bruk av lys, varme og transport kan endres eller omorganiseres slik at et komfortabel hverdagsliv kan realiseres med mindre energi. Et viktig ledd i dette er forskningen om forbrukskultur og hvordan det er forbundet med oppfatninger om det gode liv. Disse og en rekke andre energi- og miljørelaterte spørsmål fordrer innsikt av samfunnsvitenskapelig og juridisk karakter.
Tverrfaglig satsing.
Universitetet i Oslo tar forskning på miljø og bærekraft på alvor. Fakultetene har derfor nylig gått sammen om å etablere en tverrfarlig satsing med fokus på miljøendringer og bærekraftig energi (MILEN). Denne satsingen vil trekke på Universitetet i Oslos samfunnsvitenskapelige, juridiske og naturvitenskapelige forskningskompetanse. En viktig målsetting er å styrke den tverrfaglige kompetansen, slik at fremtidens forskere innen feltet vil være bedre rustet til å samarbeide og formulere problemstillinger og løsninger på tvers av tradisjonelle faggrenser.
Konkrete tiltak.
Universitetet i Oslo har satset betydelige ressurser på MILEN, men rekruttering av nye forskere og oppstart av nye prosjekter avhenger av eksterne penger. I forbindelse med lanseringen av forskningsmeldingen innrømmet forskningsminister Tora Aasland at forskningen på klimaendringer så langt er dominert av naturvitenskapelig og teknisk forskning, og understreket viktigheten av en økt innsats fra samfunnsvitenskapene. Vi ser frem til at Regjeringens løfter kommer til uttrykk i konkrete tiltak, og at vilkårene for samfunnsvitenskapelig, juridisk og ikke minst tverrfaglig forskning på energi, klima og miljø blir vesentlig styrket.
Mest kommentert siste døgn