Boplikt. Stortingsrepresentant Ola Borten Moe (Sp) skriver i Aftenposten 8. juni om behovet for boplikt på landbrukseiendommer. Jeg er enig i at det er viktig å opprettholde bosettingen på landet. Men det skyldes ikke bare behovet for et fortsatt jordbruk. Det er også viktig å ta vare på de store kulturverdiene som ligger i mange eldre bygninger og i kulturlandskapet.

Det beste ville selvfølgelig være om tilstrekkelig mange fortsatt ønsker å drive aktivt jordbruk fra gårdseiendommene. Men slik er det ikke. Stadig flere gårdsbruk blir nedlagt. Et kategorisk krav om bo- og driveplikt for å få kjøpe nedlagte jordbrukseiendommer over en viss størrelse resulterer i mange tilfeller i forfall. Både av hus og kulturlandskap. Se for eksempel bildene av falleferdige hus tatt av Lise Åserud i A-magasinet fra 5. juni. Eller se hvordan tidligere kulturlandskap mange steder i landet nå gror igjen.

Stimulere til bolyst.

For å ta vare på kulturverdiene som ligger i mange gårdsbruk som er i ferd med å bli nedlagt, og det tilhørende kulturlandskapet, må det ikke stilles kategoriske krav om boplikt for husene og driveplikt av jorden for å få kjøpe gårdsbruket.

Det viktigste er å stimulere til bolyst, med lys i vinduene, selv om det ikke blir hele året.

I tillegg kan det stilles krav om at kulturverdiene sikres og kulturlandskapet opprettholdes, uten at det nødvendigvis kreves driveplikt med egne husdyr. Drift av jorden fra en nabogård må i mange tilfeller kunne aksepteres. Å hindre gjengroing av kulturlandskapet er det viktigste, ikke hvordan dette gjøres.

Sikre kulturen.

Derfor må vi ikke være kategoriske med bo- og driveplikten. For mange jordbrukseiendommer er det viktigere å være pragmatisk for å sikre kulturverdiene og kulturlandskapet. Om det skjer ved at jordbrukseiendommen blir en deltids- eller fritidsbolig spiller mindre rolle dersom alternativet er forfall.