På baksiden av Morgenbladet 12. juni tok Gudmund Hernes for seg plagierende journalistikk, med eksempler fra Aftenposten. Flere av avisens medarbeidere ble hengt ut som teksttyver. Jeg har ikke grunnlag for å uttale meg om hvorvidt dette er riktig eller ikke. Det er likevel overraskende for undertegnede at det er Morgenbladet som tar denne moralistiske tonen.

For rundt tre uker siden sendte jeg et innlegg til Morgenbladet hvor jeg påviste at et såkalt «korrespondentbrev» i avisen 22. mai var mer eller mindre direkte oversatt fra en artikkel i uketidsskriftet The Economists utgave fra 11. april.

Innlegget mitt var også en mer generell kommentar til den plagierende journalistikken som fenomen. Jeg fikk tilbakemelding om at Morgenbladet trengte tid for å undersøke saken nærmere. En drøy uke senere fikk jeg beskjed om at avisens redaksjon tok saken alvorlig, at man ville slutte å benytte seg av frilanseren bak artikkelen, men at mitt innlegg ikke kunne trykkes av hensyn til vedkommende. Dette var åpenbart en beleilig måte å unngå en pinlig sak for Morgenbladet, men etter en telefonsamtale med samfunnsredaktør Frank Rossavik, bestemte jeg meg for å la saken ligge.

Likevel, bare et par uker senere, valgte altså Morgenbladets redaksjon å trykke Gudmund Hernes petit, som tok for seg flere av momentene jeg tok opp i mitt innlegg, men med eksempler fra Aftenposten. Her har avisen, i klassisk dobbeltmoralstil, trykt en artikkel som angriper en konkurrents diskutable avskriftsjournalistikk, kort tid etter man har unnlatt å trykke et angrep på sin egen avis’ manifesterte plagiatartikkel.

CHRISTOFFER KLEIVSET
student, Oslo