Etikk. Innleggene i dødshjelpsdebattten gir inntrykk av at det bare er motstanderne som har etiske begrunnelser for sitt syn. Aktiv dødshjelp omhandler et av de viktigste etiske spørsmål i vår tid. Her har vi forskjellige oppfatninger og legger ulike verdier til grunn. Undersøkelser har vist en klar sammenheng mellom sterkt religiøst trosengasjement og negativ holdning både til selbestemt abort og (selvbestemt) aktiv dødshjelp.

Gjennom «best-interest»-argumentet formuleres de humanistiske verdier som legges til grunn for å støtte aktiv dødshjelp. Forpliktelsen er å handle i den sykes beste interesse. For det første, så knyttes respekten for menneskeverdet til den personlige autonomien: Den alvorlig syke er selv best i stand til å treffe avgjørelser som har med eget liv og egen død å gjøre. Legen skal gi pasienten best mulig informasjon om tilstand, prognose og behandlingsmuligheter, og deretter respektere pasientens valg.

Et unikt menneske.

Også to andre viktige verdier inngår: Å gjøre det gode (og ikke det onde) og rettferdighet. Å gjøre det gode inkluderer alle handlinger som helsepersonell anvender for å redusere lidelse hos pasienter, inkludert behandling av smerte og andre symptomer, psykologisk støtte og erkjennelse av at pasienten er et unikt menneske som skal behandles med respekt. Det kan også inkludere eutanasi når ingen annen mulighet gjenstår. Rettferdighet, eller likerettsprinsippet, viser til at ikke alle har samme mulighet til å oppnå en skånsom død (slik som for eksempel leger selv). Økonomiske midler og bekjentskaper spiller inn.

En base for moralske avgjørelser.

Disse tre verdiene utgjør tilsammen en base for moralske avgjørelser. Spesielt den første verdien, respekten for den personlige autonomi, kan komme i konflikt med religiøs tro, som hevder at bare Gud kan bestemme når livet skal avsluttes. Likevel støtter mange religiøst troende aktiv dødshjelp, fordi de mener deres gud er barmhjertig.