Kulturhistorisk verdi. Vinduene betyr mye for husets utseende. Å forandre dem kan bety at helheten forandrer seg, oftest i negativ retning. Gamle hus bør derfor så langt det er mulig beholde originalvinduene. Det hindrer også at viktige kulturhistoriske verdier går tapt. I tillegg hevder vi hos Riksantikvaren at gamle vinduer er av høy kvalitet, at de har gode isolerende egenskaper. Ofte er det ingen gevinst ved å skifte ut gamle vinduer hverken for huseieres privatøkonomi eller miljøet.

Det virker som Enova ikke er enig i det.

Siden oppstarten i 2001 har Enova gjort en betydelig innsats for å redusere energiforbruket i Norge. Virksomheten er basert på informasjon og støtteordninger, og både private og offentlige aktører er målgrupper. Men denne støtten gjelder bare utskiftninger til nye vinduer. Det synes vi er galt.

I gamle vinduer ble det som regel brukt trevirke med høy kvalitet. Erfaring viser også at treverket i karm- og rammeprofiler ofte er i god stand selv om overflaten ser slitt ut. Vinduene kan derfor ofte bevares uten større reparasjoner. Ved oppgradering av gamle vinduer kan man oppnå en varmeisolasjonsevne som gjør at det sjelden er lønnsomt å skifte vinduer bare for å spare energi.

Varmetap

Enova hevder at over 40 prosent av boligens totale varmetap foregår gjennom eldre vinduer. Denne påstanden er lite troverdig, fordi det vil være stor variasjon, og 40 prosent sannsynligvis er en tilnærmet maksgrense.

Det lett å oppfatte påstanden som at 40 prosent av varmetapet faktisk skjer gjennom vinduene. Harald Ibenholt hos Riksantikvaren har tidligere påvist at dette er feil. Halvparten av varmen går til varmtvann, husholdningsapparater og tap av varme gjennom naturlig ventilasjon. Den andre halvparten fordeler seg jevnt mellom gulv, tak, vegger og vinduer. Dette gir et varmetap på ca. 15 prosent av det totale tapet.

SINTEF skriver i 2004 at «Inntil for få år siden var det vanlig å anbefale utskifting av vinduene for å forbedre eldre bygninger.»

Dette er med andre ord regnet for å være en avleggs holdning i 2004, og det er underlig at Enova ennå ikke har oppdatert seg, fem år etter, til tross for at de har gitt finansiell støtte til utarbeidelsen av denne SINTEF-rapporten.

Kondens/dugg:

Dette er ifølge Enova et bevis på god isolering. Det er likevel tvilsomt om den jevne forbruker vil oppfatte dette som en fordel. Dersom vinduet ikke er gjennomsiktig, forsvinner noe av vinduets funksjon, og en kan spørre om det hadde vært vel så bra å ha litt færre vinduer med litt større varmetap.

Ifølge Enovas hjemmesider er råteskader et tegn på dårlige vinduer. De hevder at vinduer med råteskade må byttes. De hevder også at nye vinduer er enklere å vedlikeholde enn gamle. Dette er en misforståelse. Råteskader kan like gjerne være et tegn på dårlig vedlikehold, som på dårlige vinduer. Vinduer fra før 1950 har oftest materialer av meget høy kvalitet, og kan med enkelt vedlikehold vare i flere hundre år.

Kostnader

Det er relativt rimelig å restaurere deler av treverket i eldre vinduer, og det vil på lengre sikt være lønnsomt å restaurere fremfor å bytte dem i sin helhet.

Det er for øvrig både rimelig og enkelt å vedlikeholde eldre vinduer, mens moderne vindustyper ofte har avansert oppbygning med flerlags glass og derfor er umulige å vedlikeholde. De er såkalt «vedlikeholdsfrie», noe som betyr at de ikke skal og ikke kan vedlikeholdes, men at de må byttes ut når de blir dårlige.

Enovas påstander om emnet er derfor udiskutabelt feilaktige.

Støy og energieffektivt

Det er et også paradoks at Statens vegvesen bytter ut gamle vinduer langs hovedfartsårene for å redusere støy, når de antagelig kunne oppnådd bedre resultat ved å utbedre eksisterende vinduer. Dette blir enda mer uforståelig når Veivesenet selv har utgitt en veileder i lydisolering, som blant annet gir informasjon om nettopp dette.

Av seks påstander om gamle vinduer hentet fra Enovas nettsider er fem av dem beviselig feil, eller bare unntaksvis riktige. Konklusjonen må være at det er stor kunnskapsmangel blant aktører som har en informerende rolle. Det er særlig overraskende at Enova som et statseid foretak hvis mål er å drive miljørettet virksomhet, ikke har en mer seriøs holdning til fakta. Særlig fordi det i så stor grad kan stilles spørsmål ved den faktiske miljøgevinsten, som er hele grunnlaget for Enovas arbeid.

Det er lett å konkludere med at konflikten mellom verneinteresser og miljørettet utvikling er skapt av markedet. Det finnes ingen reell motsetning mellom bevaring og miljøvennlig utvikling når det settes inn i en større sammenheng.