-
Ifølge foreningen Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) fikk en av forfatterne i Kagges barneserie en uke på seg å skrive manus. Slik tar man ikke barn på alvor, skriver Steffen R.M. Sørum.FOTO: KNUT G. BJERVA
Sans for kjappe penger
BARNEBØKER. Redaktør Vidar Kvalshaug i Kagge Forlag kaller det teft å utgi bøker om Alexander Rybak og Abba. Jeg kaller det sans for lettjente penger.
AV: steffen r.m. sørum
Selvforherligelse. Henrik Hovland påpeker medienes svake mottagelse av barne- og ungdomslitteraturen, og hvordan kjendiseri lokker spaltemeterne. Vidar Kvalshaugs motinnlegg unngikk debatten og druknet i selvforherligelse og insisterte at: Jeg tar barna dønn seriøst.
Martyrholdning.
I min replikk hevdet jeg at Kvalshaugs insistering ble motbevist av ham selv. Svaret fra Kvalshaug ble langt, uten at jeg eller debatten ble noe klokere. La det være klart: Det er ingen som korsfester Kvalshaug for å utgi middelmådig, kommersiell formellitteratur. Så martyrholdningen kan han fint legge fra seg sammen med illusjonen om at han står i bresjen for nyskaping og leseglede.
Ikke på alvor.
Ifølge foreningen Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) fikk en av forfatterne i Kagges barneserie en uke på seg å skrive manus. Slik tar man ikke barn på alvor, og god litteratur blir det ikke. Kvalshaug klapper seg selv på skulderen for å utgi bøker om Alexander Rybak og Abba og kaller det teft. Jeg kaller det sans for lettjente penger.
Men vil ikke alle forlag ha penger? Selvfølgelig. Men et seriøst forleggeri kan ikke overleve på dagsaktuelle temaer alene. Det handler om å bygge opp forfatterskap og kvalitetslitteratur. Cappelen Damm utgir Henrik Hovlands bøker om Johannes Jensen. De er blitt oversatt til flere språk og kommer i fjerde opplag. Bjørn Ouslands Nordover fikk terningkast seks i VG og var hovedbok hos Bokklubbene. Frammuseet kjøpte inn et betydelig opplag og verden rettet oppmerksomheten mot Ouslands nye prosjekt Sydover. Det er vel kanskje ikke nødvendig å nevne at disse titlene ble kjøpt inn av Norsk kulturråd?
Behov og ønsker.
Etter ti år i forlagsbransjen har kontaktpunktet mellom redaktør og barn vært viktig for meg. Kartlegging av behov og ønsker er nødvendig for å heve kompetanse og kvalitet. I min replikk viste jeg til en trend i forlagsbransjen hvor forarbeid ved utgivelser av serier og større prosjekter ble mer gjeldende. En ting er å spørre sine egne barn, noe ganske annet er det å intervjue og snakke med barn og de som distribuerer litteraturen (lærere, bibliotekarer, bokhandlere) i en større målestokk. Er dette så feil?
Uventede svar.
Det handler ikke om tellekanter og skjema som Kvalshaug så kjekt harselerer rundt. Med IKON-serien gjorde Gyldendal noe riktig. Oversikt over personer barna ønsket å lese om fikk de fra utleverte spørreskjemaer. Uventede svar endret på hva redaksjonen opprinnelig hadde tenkt. Hvem kunne trodd at Marilyn Monroe og Walt Disney ville komme høyere opp på listen enn 50Cent?
I dag får voksne ofte inntrykk av at alle gutter i alderen 8-12 skater og at alle jenter er på MSN, men sannheten er en ganske annen. Derfor er det viktig å stikke fingeren i jorden og ikke stole kun på sin egen fortreffelighet.
Raske penger.
Kvalshaug bør vite hva mangfold er. Det handler ikke bare om enkleste vei til raske penger. Derfor ville ikke følgende bøker og forfattere blitt utgitt hos Kagge: Øyvind Torseter og Stian Hole får flere, store internasjonale priser for eksperimenteringen med billedboken. Annette Münch fikk Kulturdepartementets pris for sin debut Kaoskrigeren. Oppfølgeren Jenteloven får strålende kritikker og solgte ut førsteopplaget på en uke.
Erlend Loes bøker om Kurt går fra kult til å bli allemannseie. Sigbjørn Mostue er ute i 100000 eksemplarer med den prisvinnende serien Alvetegnet. Øyvind Holens HIPHOP (som slippes i disse dager) har fått støtte fra Kulturrådet og regnes som noe av det mest spennende innen faktabøker dette året. Mangfold og kvalitet. Og suksesser for forlaget Cappelen Damm. Et resultat av dyktige forfattere med tid og ambisjoner og redaktører med det jeg kaller teft.
Manglende kunnskap.
Norge regnes av mange som det mest spennende landet for barne- og ungdomslitteratur. Hovland vet dette når han reagerer som han gjør. Når det først skrives om barnelitteraturen her til lands, faller det ofte uheldig ut på grunn av manglende kunnskap og oversikt. Det er på tide å våkne opp.
Tidsskriftet Vinduet har skjønt det, nå må avisene følge etter. Barnelitteraturen fortjener det beste i alle ledd.
Les også
Siste fra seksjon
-
Mytene om Hellas
En misvisende fortelling om late arbeidere og tidlig pensjonsalder dominerer debatten.
23 februar 2012 10:48


Kommentarer