FOTO: Kallestad Gorm

FOTO: Erichsen, Jarl Fr.

Videre satsing. Skippertak er et særnorsk ord, og betyr omtrent det samme som «krafttak». I Aftenposten ønsker Helga Hjetland fra Utdanningsforbundet, Bjarne Hodne fra Forskerforbundet og Anders Folkestad fra Unio et «krafttak for kunnskap». Vi tror et kunnskapssamfunn bygges over tid, og det mangler hverken på politisk vilje eller forpliktende satsing. Hjetland, Hodne og Folkestad ser seg tjent med å lage en beskrivelse av et Kunnskaps-Norge i krise. Dette er ikke sant, og det tjener ikke saken.

Kunnskapsnasjon.

Norge er en kunnskapsnasjon. Store deler av norsk verdiskaping er basert på kunnskap og høyteknologi. Norge har beholdt en solid posisjon innenfor industri, petroleumsnæringen, maritim- og marin næring fordi bedriftene har vært i stand til å tilføre sine tjenester og produkter ny kunnskap. Fundamentet for kunnskapssamfunnet er forsknings- og utdanningssystemet.

Den rødgrønne regjeringen har gjort en betydelig innsats for å styrke hele kunnskapskjeden. Vi er snart i mål med full barnehagedekning, og barnehagene er blitt en integrert del av utdanningssystemet. Kommuneøkonomien er blitt styrket betydelig, noe som har gitt rom for flere lærere. Dermed er antall elever pr. lærer gått ned (ikke opp, som kronikkforfatterne skriver).

Gjennom fire stortingsmeldinger har Regjeringen styrket kvaliteten i skolen og barnehagen, og utviklet en ny og bedre lærerutdanning. Bevilgningene til grunnskolen og til videregående opplæring har økt fra totalt 107,3 milliarder kroner i 2005 til 128,1 milliarder kroner i 2008. Dette forteller mer enn det upresise målet om «andelen til utdanning av dei samla offentlege utgiftene», som kronikkforfatterne bruker.

Vekst i forskningsbevilgningene.

Veksten i forskningsbevilgningene har vært kraftig med den rødgrønne regjeringen, klart bedre enn under forrige regjering, og utgjør nå 0,9 prosent av bruttonasjonalproduktet, mot 0,73 da Regjeringen tok over. Treprosentmålet for forskningsinnsatsen står fast, med en fordeling på én prosent av finansiert fra offentlige kilder og to prosent finansiert fra næringslivet. Dette målet er ikke forlatt, som kronikkforfatterne hevder. Etter behandlingen av forrige forskningsmelding i 2005, var målet at dette målet skulle nås i 2010.

Det vil ikke skje, noe som spesielt skyldes at toprosentmålet for næringslivet ikke blir innfridd innen tidsfristen. Da treprosentmålet var i ferd med å miste sin troverdighet, valgte Regjeringen derfor å fjerne tidsavhengigheten for målet og formulerer nå i stedet dette som et ambisjonsnivå for et kunnskapssamfunn. Slik er forskningsmålet også formulert i de fleste andre europeiske land. Også andre prosentmål som Regjeringen har satt seg (bistand, kultur) er formulert på denne måten.

Utdanningslinjen.

I Stortingsmeldingen om kompetanse, «Utdanningslinjen», går det frem at Norge har et høyt utdanningsnivå i befolkningen. Den siste Adult Education Survey viser at Norge er på fjerdeplass for formell utdanning siste 12 måneder og på tredjeplass for ikke-formell utdanning siste 12 måneder – Norge er slett ikke i bunnsjiktet for voksnes læring (som kronikkforfatterne hevder).

Norske arbeidstagere er høyt motiverte for etter- og videreutdanning, og svært mange tar del i forskjellige former for opplæring i bedriftene, selv om ikke alt dette er formalisert opplæring. «Utdanningslinjen» er Regjeringens svar på kunnskapssamfunnets utfordringer. Det innebærer satsing i hele utdanningsløpet. Da vi så at søkningen til høyere utdanning i år ville øke på grunn av vanskeligere arbeidsmarked, demonstrerte den rødgrønne regjeringen vilje til satsing med å bevilge midler til over 4000 studieplasser i revidert nasjonalbudsjett for 2009.

Kunnskapens ringvirkninger.

Den rødgrønne regjeringen har satset systematisk på kunnskapssamfunnet i våre fire år. Det står bra til med det norske forsknings- og utdanningssystemet. Det betyr ikke at det ikke er behov for videre satsing på utdanning og forskning. Tvert imot ønsker Regjeringen fortsatt satsing, slik at vi skaper de gode ringvirkningene mellom utdanning og forskning og til bygging av fremtidens velferdssamfunn.

Da bygger vi kunnskapssamfunnet.