Datalagringsdirektiv. I mars 2006 vedtok EU direktiv 2006/24/EF, mer kjent som datalagringsdirektivet. Kort fortalt er formålet kriminalitetsbekjempelse gjennom å pålegge tele- og internettleverandører å registrere all trafikkdata i 6-24 måneder.

Personvern.

Ifølge EØS-avtalen er vi, med mindre vi velger å bruke reservasjonsretten, forpliktet til å innføre dette. I januar 2008 fikk effektiv mobilisering i sosiale medier fart på debatten. I løpet av våren og sommeren kom synspunkter fra de fleste involverte parter, og i juni kom også personvernkommisjonens uttalelse som konkluderte med at de ikke kunne «støtte innføring av direktivet uten at behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert».

Minimal debatt.

Sluttrapporten er nå på høring, og Regjeringen har varslet at komiteens arbeid kommer til å veie tungt. Likevel er debatten nesten ikke-eksisterende bare en måned før valget. Det synes som om regjeringspartiene ikke ønsker den, til tross for at siste frist for implementering var 15. mars 2009.

Påvirket Regjeringen.

Rune Fløisbonn ved Kripos’ datakrimavdeling var blant de mest positiv under debatten i fjor. Han var også medlem av personvernkommisjonen. Det kan se ut til at hans syn har påvirket Regjeringen mer enn hva kommisjonens konklusjon skulle tilsi.

Til tross for at både Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er for å bruke reservasjonsretten er tonen fra regjeringshold at «Regjeringen kommer til å ta den tiden vi trenger» (Guri Størvold, Samferdselsdepartementet, på VGNett i sommer). Ap sier videre til Nettavisen at nye utredninger pågår.

Det ser altså ut til at de venter på å få dokumentert et behov for utvidet lagring. Det treneres og utsettes helt til forholdene ligger til rette for at direktivet kan innføres.

Bloggkampanje.

En slik taktikk er uholdbar. Undertegnede har derfor, i samarbeid med Lars-Henrik Paarup Michelsen og Mads Munthe-Kaas, startet en bloggkampanje (nå med ca. 150 deltagere). Vårt krav er at samtlige politiske partier – og ikke minst Regjeringen – sier ifra før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Ikke å ta stilling er det samme som stilltiende aksept.

Så langt har representanter fra Frp, Høyre, Venstre, Rødt, SV, Sp, KrF og Miljøpartiet De Grønne sluttet seg til. Både nei- og ja-siden i EU-kampen er representert, sannsynligvis også mange som ikke føler noen direkte partitilknytning.

Vil vite nå!

Vi kan trygt si at det er et bredt, partiuavhengig krav å få vite hva partiene mener om EUs datalagringsdirektiv før vi går til valg.