Akademisk arroganse. Hva er det med en del forskere og trangen til å fremstå som bedrevitere i møte med ideologisk og faglig motstand mot deres eget ståsted? Forsker Helene Aarseth og professor Harriet B. Nielsen viderefører denne holdningen i en kronikk 26. august der de blankt avviser at feminismekritikk har konstruktive bidrag til kjønnsdebatten. De sier forskningen har takhøyde, men representerer med sine ovenfra-og-ned-holdninger forsteinet akademisk arroganse.

Kvinnekampens konsekvens er familieoppløsning, dobbeltarbeidende kvinner, eneforsørgere med dårlig råd og unødvendig høye aborttall. Slik sett blir feminismekritikk opprøret mot de kulturradikalers meningsmonopol i synet på tradisjonelle familieverdier som aksept for den biologiske forskjellen mellom mann og kvinne.

Ikke nøytrale.

De feministiske dogmene er dessuten ikke nøytrale, men representerer antagelsen om at kjønn er sosialt konstruert og at kvinner bestandig er undertrykket av menn. Thomas S. Kuhn viste på 1960-tallet hvor lite objektiv mye av forskningen er. I Vitenskapelige revolusjoners struktur påpeker han at akademias dominerende oppfatninger i realiteten bygger på en rekke ideologiske antagelser.

Selvopphøyd ståsted.

Alt fra valg av hypoteser til tolkning av empiri preges av forskerens subjektivitet. Hvis noen setter spørsmålstegn ved den rådende oppfatningen, oppstår en voldsom kamp med de sementerte makteliter som febrilsk forsøker å fortrenge ny kunnskap. Fra tid til annen kommer et sårt tiltrengt paradigmeskifte som presses igjennom av nye intellektuelle. Tiden er overmoden for et oppgjør der feministers selvopphøyde ståsted utfordres av evolusjonsbiologiens bidrag til forskjellene mellom kjønnene. Rolf Utgård etterlyser 30. august min redegjørelse for mannsidealet. Tradisjonelle maskuline idealer var villighet til å gå i krig for å forsvare landet, beskyttelsen av nasjonale interesser, en sterk seksualitet, samt vernet av kvinner og barn. En velrespektert mann skulle være til å stole på, preget av integritet, ærlighet og hardt inntektsbringende arbeid. Han gikk i krig og drepte sine fiender.

Norsk kultur.

En liste som denne vekker nok avsky blant feminister, i tråd med den kulturradikale forakt for alt som hører fortiden til. Men å støtte tradisjonelle norske verdier er ikke, som Utgård tror, ensbetydende med forakt for fremmede. Eksempelvis har islam konstruktive moralske elementer som jeg tidligere har fremhevet en rekke ganger. Det må kunne gå an å snakke positivt om norsk kultur uten å bli stemplet som rasist eller fiende av menneskeverdet.