For en kunst- og arkitekturhistoriker er den nye museumsmeldingen avslørende lesning.

Del II kapittel 3 inneholder en oversikt av status ved alle landets museer, blant annet tabeller med «nøkkeltall» over publikumsbesøk, antall gjenstander, årsverk, driftsmidler etc. Her er også en rubrikk kalt «kulturhistoriske bygninger». De aller fleste, selv de minste, museer er oppgitt med slike bygninger som ansvarsområde.

Nasjonalmuseet er derimot oppført med 0. Dette er merkverdig, særlig på bakgrunn av hva meldingen innledningsvis sier om begrunnelse for å drive museer:

«Museenes hovedoppgave er å samle inn, forvalte, forske i og formidle kunnskap om gjenstander og andre materielle vitnesbyrd...For å kunne ta frem kunnskapspotensialet i materielle kulturuttrykk må museene legge vekt på å forstå gjenstandene i sin sammenheng. De må «leses» og tolkes for å kunne forstås som uttrykk for menneskelig kreativitet og aktivitet».

Man skulle tro at bygninger som for over hundre år siden ble spesielt designet for å huse kunst- og kulturgjenstander, i aller høyeste grad er materielle kulturuttrykk for sin tids kunst og kultur. Bygningene for Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet i Oslo er særdeles gode eksempler på dette.

Det burde derfor være en hovedoppgave for museene å ta vare på og formidle hva disse bygningene i seg selv forteller. At forfatterne av museumsmeldingen ikke har forstått dette, er beklagelig, ja ganske alarmerende.

Jeg antar at grunnen til denne «utelatelsen» er at de nevnte bygninger i bakgrunnsmaterialet for meldingen ikke har eget musealt inventarnummer. Det er imidlertid ingen god forklaring eller unnskyldning. Det viser bare hvor skjematisk man tenker i departementet.

INGEBORG GLAMBEK
Professor i kunsthistorie, Universitetet i Oslo