Tradisjonelt. Juryen har valgt å samle seg om det tradisjonelle og modernistiske fremfor postmodernistiske og mer spektakulære forslag.

Av i alt 237 innkomne forslag har juryen landet på seks nokså kjedelige og anonyme bidrag som neppe vil kunne bli noe signalbygg slik det er forutsatt i planprogrammet fra Statsbygg og slik man hadde håpet for landets nasjonalmuseum for kunst. Med ett unntak er alle finalistene ganske pregløse og like når det gjelder form. De fleste forslagene er dominert av den modernistiske kuben.

Plassbehovet.

Men de største innvendingene retter seg mot planløsningene. Det er all grunn til å spørre seg om arkitektene har beregnet tilstrekkelig plass til den utstilte kunsten. Ut fra planene å dømme ser det ut for at samtlige forslag har plassert magasiner og atelierer for konservering over bakkenivå. Årsaken til det er at grunnforholdene på Vestbanen er så vanskelige at man ikke kan grave særlig langt ned i grunnen. Resultatet av en slik planløsning blir at man «stjeler» areal som egentlig burde vært brukt til utstillingsrom.

Tre norske forslag.

Alle finalistene i konkurransen har beholdt sin anonymitet. Ut fra prosjektbeskrivelsene er det likevel ikke vanskelig å gjette at tre av forslagene er tegnet av norske arkitekter (eventuelt i samarbeid med et utenlandsk kontor), to er danske og ett er tegnet av et ikke-nordisk arkitektkontor.

Ett av forslagene skiller seg imidlertid klart ut som mest originalt og som mest gjennomarbeidet. Det er M Box med sin transparente fasade og en lett struktur båret oppe av tynne søyler som minner ikke så lite om Universitetsbiblioteket i Oslo. Dette er tegnet av Telje, Torp og Aasen, som forøvrig tapte den forrige konkurransen om nytt Nasjonalgalleri på 1990-tallet. M Box er etter min oppfatning det eneste forslaget som på en tilfredsstillende måte har inkorporert de gamle Vestbane-bygningene. Ved at museets tak dekker disse bygningene får man et inntrykk av at de er en del av museet. Men M Box’ styrke er først og fremst den gjennomtenkte og gjennomarbeidede planløsningen som er både differensiert og detaljert

Fortsatt mye uavklart.

De seks finalistenes forslag gjenspeiler også at mye fortsatt er uavklart når det gjelder museets areal og hva det skal inneholde. Bare to av forslagene har tegnet inn det planlagte kontorbygget for Utenriksdepartementet. Sterke politiske krefter med Høyres kulturpolitiske talsmann Olemic Thommesen i spissen er nå for at kontorbygget må vike for Nasjonalmuseet. Museet vil trenge hele tomtens areal. Ifølge planprogrammet er arealbehovet 55000 kvadratmeter. Dette ser ut til å være tilstrekkelig. Til sammenligning har Museum of Modern Art i New York et areal på 56700 kvadratmeter, hvorav 11250 er utstillingsarealer, Tate Modern i London har totalt 34500 kvadratmeter, hvorav ca. 12500 til utstilling mens Kiasma i Helsingfors har 12600 kvadratmeter, hvorav kun ca. 6800 til utstillinger. Men de spesielle grunnforholdene på Vestbanen som gjør at store deler av bruksarealet må benyttes til magasiner vil gjøre at utstillingsarealene ikke blir så store som antatt.

Samlokalisering.

Et annet uavklart element i planleggingen er hvorvidt Nasjonalgalleriet og Kunstindustrimuseet vil bli bevart med sine samlinger. Selv om Kulturdepartementet og Statsbygg har forutsatt en samlokalisering, har kulturminister Trond Giske likevel åpnet for at i hvert fall Nasjonalgalleriet i fremtiden fortsatt kan bli brukt til kunstformål. Statsbygg foretok en egnethetsanalyse av Nasjonalgalleriet i 2004 som viste at museet sammen med Historisk Museum «i oppgradert stand vil kunne utgjøre viktige elementer i Nasjonalmuseets bygningsløsning». I løpet av de seks årene det vil ta å få på plass et nytt museum på Vestbanen har man nok tid til å oppgradere Nasjonalgalleriet og eventuelt Kunstindustrimuseet slik at man kan få et rent museum for samtidskunst på Vestbanen. Her har man nå muligheten for å få et av verdens største museer for samtidskunst.