Hverdagen. I nettets barndom var uttrykket «cyberspace» populært. En metafor som indikerer at Internett er en egen verden. I dag er nettet en del av hverdagen. Men nettet har egne regler. Vi opptrer annerledes, og grenser flyttes. Dette gjelder spesielt for debatten om integrering, innvandring og rasisme.

Grumsete debatt.

Det har alltid vært aggresjon i innvandringsdebatten. Deltagere i debatten mottar hatske personangrep og i noen tilfeller drapstrusler. På 1990-tallet fikk Antirasistisk Senter jevnlig avføring i posten. Vi har permer fulle av trusler og sjikane. Med Internett ble det enda lettere. Alle kan sende e-post eller delta i en nettdebatt. Mange avfeier innvandringsdebatten på nettet som ufarlig «grums». Redaktørene åpner (nesten) alle sluser og lar innlegg som aldri ville ha kommet på trykk i papirutgavene, bli liggende på nettsidene. Hensynet til frie ytringer, mumles det på seminarer, mens grov rasisme og sjikane ligger på avisenes hjemmesider. Hva så med leserne? Hvordan oppleves det å bli kalt rotter og kakerlakker av sine landsmenn, og føler man seg da som et likeverdig medlem av samfunnet? Nettdebatter og blogger danner et massivt inntrykk av fiendtlighet som påvirker leserne. Ord er ikke bare ord, og rasistiske budskap på Internett er ytringer med et budskap som skal bli forstått. Internett bør derfor ikke bagatelliseres eller unntas fra lovgivning.

Fra ord til handling.

Dagen etter at Obama ble president, ble Keith Luke fra Massachusetts arrestert for å ha skutt tre svarte menn, hvorav to døde. Han hadde planlagt å storme en synagoge og «skyte så mange jøder som mulig». Luke tilhørte ikke høyreekstreme grupper, men sa at han «kjempet for en utdøende rase». Han hadde brukt månedsvis på å lese rasistiske nettsider og se rasistiske videoer. En mann, alene foran PC-en, ser og leser før han omsetter ord til handling. I Norge har to voldssaker paralleller til det som skjedde i USA. I Trondheim ble en mann funnet skyldig i å ha drept en somalisk seksbarnsfar. Mannen var en aktiv nettdebattant med svært grove rasistiske innlegg. Skuddene mot asylmottaket i Asker ble utløst av en mann som hadde hisset seg opp over den opphetede debatten på lokalavisens nettsider. Sakene beviser ikke en enkel sammenheng mellom rasistiske nettdebatter og vold. Men de viser at ord kan bli omsatt til handling, og ett drap er ett for mye.

Rasismetrollet.

Det finnes ikke én forklaring på nettets aggresjon. Kanskje er det en måte å få utløp for følelser eller et tegn på avmakt i forhold til samfunnsutviklingen man ikke kan påvirke. I rasismesammenheng har trykkokerteorien mange tilhengere. Den hevder at hvis ikke folk får skrive fritt, vil de ta ut sin frustrasjon på andre måter. Altså: Hvis ikke rasister får lov å offentliggjøre rasistisk hets, vil de begå voldshandlinger. Teorien savner støtte i det virkelige liv, der ytringer og handlinger ofte går hånd i hånd.

Ønsker ikke dialog.

En annen teori er at troll sprekker i solen. Altså, rasismen blir borte hvis den kommer frem og blir møtt med motargumenter. Dette forutsetter at rasismens målbærere ønsker en dialog der de vil la seg overbevise og skifte mening hvis et «bedre argument» blir fremmet. Det nærværende jødehatet er det enkleste motbevis på at teorien savner empirisk grunnlag.Rasisme forsvinner ikke ved at man hindrer den i å komme til uttrykk, sa en nettredaktør. Nei, borte blir den ikke, men ved å stanse rasismens uttrykk kan man hindre spredning av holdninger, og man kan beskytte dem som rammes. Ikke så dårlig bare det?

Vern mot rasisme.

Norge har lover som skal beskytte mot rasisme. Selv om lovverket finnes, er listen lagt så høyt at i praksis er alt lov. På Internett florerer rasistiske ytringer nesten uten sanksjoner fra redaktører eller lovgivning. Grenseløs debatt er et valg med konsekvenser for dem som debatteres.