Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Etter at rakettskjoldplanene for Polen og Tsjekkia ble skrinlagt ligger det bra an for runde én i nedrustningsforhandlingene mellom USA og Russland. Runde to ¿ ned til 1000 strategiske våpen, og helst færre ¿ blir vanskeligere. På bildet USAs presidentBarack Obama og Russlands president Dmitrij Medvedev.

    FOTO: CHARLES DHARAPAK/AP/SCANPIX

Ny giv i nedrustningen

TOPPMØTE. I dag leder president Barack Obama et toppmøte om atomnedrustning og ikke-spredning i FNs sikkerhetsråd. Han vil ha fortgang i arbeidet.

Ikke-spredning. Forut for møtet er det laget en resolusjonstekst som understreker at den internasjonale ikke-spredningsavtalen er ryggraden i alt arbeid for ikke-spredning og nedrustning, og at rettighetene til fredelig utnyttelse av kjernefysisk energi er betinget av at hele avtalen etterleves (Iran).

Den oppfordrer alle til å ratifisere prøvestansavtalen, slik at den kan tre i kraft. Fremfor alt tas det til orde for kjernefysisk nedrustning. Uten Obamas fremstøt for en kjernevåpenfri verden ville ikke-spredningsavtalen vært i fare, med flere atommakter som resultat. Nå kan den bli styrket.

Runde to vanskeligere.

Etter at rakettskjoldplanene for Polen og Tsjekkia ble skrinlagt ligger det bra an for runde én i nedrustningsforhandlingene mellom USA og Russland. Runde to – ned til 1000 strategiske våpen, og helst færre – blir vanskeligere. Da må russerne akseptere at de taktiske atomvåpnene tas med i forhandlingene, og det sitter langt inne. Motstanden melder seg med full styrke også i USA.

Som alle nye administrasjoner før ham foretar Obama en gjennomgang av det kjernefysiske styrkeoppsettet. Liksom Bill Clinton overlot han gjennomgangen til folk som har vanskelig for å fri seg fra innarbeidede tankeganger. Men til forskjell fra Clinton – som lot det skure – har Obama sendt det første utkastet i retur. Han ber ekspertene ta høyde for hundretalls i stedet for tusentalls atomvåpen, stramme inn doktrinene som styrer bruken av dem, og undersøke hvordan våpnenes pålitelighet kan garanteres uten ytterligere testing.

Maktpolitisk motiv.

I Asia er det mange som venter og ser hva det blir til, eller som mistenker at det ligger et maktpolitisk motiv bak argumentasjonen for en atomvåpenfri verden. Noen ser anskaffelse av egne atomvåpen som eneste mulighet til å holde den amerikanske militærmakten fra livet. Mange flere hevder – allment – at i en kjernevåpenfri verden blir USA enda mer overlegent enn det er i dag, for ingen kan stå seg mot USAs høyteknologiske konvensjonelle styrker. Slik sett er ikke atomnedrustning noe progressivt prosjekt, men et konservativt: forandre for å bevare den vestlige dominansen. Mens USA og Russland ruster ned, ruster de asiatiske maktene opp.

Hva er forbindelsen mellom nedrustning og ikke-spredning? I den amerikanske Kongressen ligger det et resolusjonsforslag som anbefaler reduksjon av amerikanske og russiske styrker til 1000 strategiske våpen og i høyden 3000 alt i alt, taktiske atomvåpen og reserver inkludert. Det er bra.

Atomvåpenfri verden.

Men hvis de stopper der, vil de andre atommaktene trolig fortsette som før. Spredningen også. Hvis de derimot styrer mot et tresifret nivå, begrenser doktrinene til gjensidig avskrekking og får de øvrige atommaktene til forhandlingsbordet med sikte på en atomvåpenfri verden – som de er folkerettslig forpliktet til i henhold til ikke-spredningsavtalen – blir det kostbart å være nykommer.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer