Vakuum. Det har oppstått et vakuum i sentrum av norsk politikk. Med sine forvirrende svar tok regjeringssirkuset fokuset bort fra politikken. Venstre, KrF og Høyre er en lettere høyrevridd koalisjon, som ikke slo gjennom. De som ville ha regjeringsskifte gikk til Høyre og Frp, mens de som fryktet Frp gikk til Ap. En del medier, med god hjelp fra Ap og Frp, fremstilte disse som de to eneste alternativene. Ap og Frp gjorde det fordi de tjente på Jens eller Jensen-retorikken.
Det som har gjort norsk politikk så demokratisk er at den har basert seg på konsensus, pluralisme, proporsjonal representasjon og flerpartisystem. Noe av dette risikerer å gå tapt hvis politikken går fra å ha flere av regnbuens farger til å bli utelukkende rød og blå. Det grønne miljøaspektet ble borte. Velgerne er nok ikke så polarisert som det valgresultatet tilsier. Du kan spørre deg selv om du står til venstre eller til høyre eller om du er lei av hele den evigvarende diskusjonen. Kanskje du ikke vet helt sikkert hvor du står, og i så fall kommer frem til at det er mest logisk å stå et sted i midten. Mange befinner seg nok politisk et sted i eller i nærheten av sentrum.
Samarbeid.
Det er mer naturlig for et sentrumsparti å søke samarbeid med andre partier som befinner seg i området sentrum med omegn fremfor ytterliggående partier. Frp befinner seg ytterst til høyre, mens Ap befinner seg på venstre side av sentrum, men ikke ytterst. Avstanden fra Venstre til Ap er ikke nødvendigvis lenger enn avstanden fra Venstre til Høyre. Det burde være politisk mulig for Venstre å samarbeide med både Ap, Senterpartiet, KrF, Høyre, og evt. Miljøpartiet De Grønne. Kanskje kan det skapes en bred samlingsregjering som har en likevekt ut fra sentrum? Den kan inkludere Ap, Senterpartiet, evt. Miljøpartiet De Grønne, Venstre, KrF og Høyre. Dette krever at man løfter seg ut av en noe fastgrodd tankegang rundt partipolitikk, for å løse større problemer som krever bredere samarbeid.
Destruktivt.
Partiene har drevet destruktivt mye svartmaling av hverandre fremfor å prøve å finne oppgavene de kan samarbeide om. Det er nødvendig å lage et minste felles multiplum for alle partiene. Bredere samarbeid muliggjør virkelig politisk fremgang og utvikling som monner.
