Det er pussig at det er kvinneforskerne som nå plutselig er mest kritiske til journalistisk formidling av forskning. Det kan ha sammenheng med at de på noen tiår har gått fra å være barrikadestormere, til å bli blant de mest maktnære og doktrinære forskerne i akademia. Sannheten er vel at man nå endelig diskuterer kvinneforskning på linje med annen forskning.

Harriet Bjerrum Nielsen hevder i Aftenposten (3. oktober) at journalister ikke forstår forskning, og betrakter som dumme spørsmål fra journalister om «Hvorfor har unge jenter begynt å bruke BH ¿?» eller «Bør små gutter få lov å stå når de tisser?». Dette er faktisk interessante spørsmål som Nielsen som forsker på nettopp oppvekst og kjønn burde kunne si noe om. Simone de Beauvoir hevdet at kvinner var undertrykte fordi de sitter og tisser, og Nielsen har kjempet hardt for å få de Beauvoir med på pensum til ex.phil. sammen med Sokrates og Platon. Jeg tror derfor Nielsen ville ment mye om tissestillinger dersom mannlige skolerektorer hadde forsøkt å endre en minst 200000 år gammel typisk kvinnelig adferd. Hun ville da sikkert tatt dette med som et hovedtema, «Kvinners urin», i seminarserien «Kvinners væsker II» som nå faktisk pågår hos kjønnsforskerne på Blindern.

KRISTIAN GUNDERSEN
professor i biologi, Universitetet i Oslo