FOTO: Furulund Svein Erik

Skattesaker. Uten lovhjemmel har skattekontorene pålagt skattyter å fremlegge taushetsbelagt materiale. De fleste skattyterne som er blitt berørt, har etterkommet kravene. Ligningsmyndighetene har på sin side brukt den fortrolige advokatkorrespondansen i skattesakene. I september i år slo Skattedirektoratet fast at slike pålegg må oppheves.

I Aftenposten 15. oktober har Kristian Kvamme og Svein Rune Greni i Skattedirektoratet reiste spørsmål om det er behov for å gjøre inngrep i advokaters taushetsplikt i skattesaker.

Stor myndighet

Få offentlige etater har så stor myndighet som skatteetaten, og etaten vet å bruke myndigheten flittig. Skattyter har en plikt til å opplyse om transaksjoner, avtaler mv. Skattyter utsetter seg for fengselsstraff og tilleggsskatt ved brudd på opplysningsplikten. I motsetning til bøtenivået når det gjelder andre straffbare handlinger, kan tilleggsskatt komme opp i meget høye beløp.

Videre har ligningsmyndighetene ved bokettersyn adgang til å komme på stedlig kontroll og gå gjennom avtaler, regnskaper, arkiver mv. Politiet og påtalemyndigheten kan iverksette ransaking og beslag, og det kan foretas kopiering av dataserver. Det er samme etat som starter bokettersyn, fastsetter endringsligning og tilleggsskatt. Det gjelder et betal først, klag senere-prinsipp, slik at endringsligningen og evt. tilleggsskatt blir innkrevet uavhengig av om vedtaket til syvende og sist er gyldig eller ei. Kemneren har dessuten særlig tvangsmyndighet. Skatteetaten er således både etterforsker, «påtalemyndighet», «dommer» og tvangsinndriver i samme sak. Dette er et viktig bakteppe ved vurderingen av om skatteetaten skal få ytterligere ett virkemiddel.

Frykt for represalier

Kvamme og Greni reiser spørsmål om hensynet bak taushetspliktreglene, som er å legge til rette for at klienter settes i stand til å ivareta både sine rettigheter og sine forpliktelser. Taushetspliktreglene er en forutsetning for at advokater skal kunne påta seg alle typer saker uten frykt for represalier, og uten at advokaten styres eller kontrolleres av utenforstående. Foreligger et tillitsforhold, vet klienten at hun trygt kan gi advokaten alle opplysninger i forvissning om at disse ikke vil bli brakt videre uten hennes samtykke.

Skriver for skatteetaten

Krav om innsyn i advokatkorrespondanse kan medføre at advokaten skriver for skatteetaten, fremfor klienten. Dette kan gi seg utslag i to ulike retninger. En «fryktsom» advokat, som er redd for skatteetaten og flertallets forslag i Skatteunndragelsesutvalget (NOU 2009:4) om å gjøre advokaten ansvarlig for en form for tilleggsskatt, kan bli skremt fra å gi råd om transaksjoner som skatterettslig egentlig er uproblematiske. Klienten får da ikke den rådgivning hun har krav på, for advokaten er mest opptatt av å verne seg selv. Resultatet er rettstap og samfunnsøkonomisk tap.

En «strategisk» advokat kan skrive notater som mest er myntet på å legges frem i en fremtidig sak. Kanskje er advokaten egentlig bekymret for gjennomskjæring, men vedkommende vil ikke uttrykke slik tvil, fordi det kan bli tillagt for sterk vekt i en senere sak. I et forsøk på å verne klienten, kan advokaten komme til å villede klienten ut i «ulykken» fordi klienten ikke får et reelt beslutningsgrunnlag.

Komplekse regler

I sin ytterste konsekvens kan innhugg i taushetspliktreglene føre til at klienten ikke søker skatteråd eller holder tilbake informasjon, noe som kan ha alvorlig virkninger, særlig på et rettsområde som er preget av stadige lovendringer og komplekse regler.

Dersom advokatkorrespondanse kan fremlegges, vil det kunne ha som konsekvens at mer av rådgivningen blir muntlig. Muntlige råd har ikke samme effekt som skriftlige råd. En advokat vil ofte kunne oppleve at klienten ikke for fullt alvor tar inn over seg eventuelle muntlige advarsler om at et forhold kan være problematisk skatterettslig. Først når advokaten skriftlig sender et notat hvor det skatterettslige blir omtalt, får dette den oppmerksomhet som problemstillingen tilsier hos klienten.

Følge reglene

Advokatens notater bidrar ofte til at klienten blir rettledet til å følge de regler som gjelder. I stor utstrekning søkes det skatteråd hos advokat nettopp for å orientere seg i regelverket og for å unngå å komme i konflikt med reglene, noe det må være i myndighetenes interesse å støtte opp under.

Håpet må være at lovgiveren har bedre øye for de prinsipielle og viktige sidene ved taushetspliktreglene, både for samfunnet som helhet og for den enkelte borger, enn skatteetaten har hatt!