Åpenhet er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Ikke bare fordi det motvirker korrupsjon og avslører udemokratiske maktkonstellasjoner, men også fordi det bidrar til en bedre offentlig samtale. Internett har imidlertid revolusjonert potensialet for åpenhet. Den gamle modellen der statlige etater samlet inn og arkiverte data helt til en borger kom på døren og ba om innsyn, er historie. Etter modell fra amerikanske data.gov burde vi derfor opprette Altut.no, som kan koordinere arbeidet med å publisere offentlige data.

De lave transaksjonskostnadene på Internett gjør det mulig å utnytte digitaliserte data på helt nye måter. Egentlig er det bare fantasien som setter grenser for hva slags data som kan klippes sammen. I forkant av stortingsvalget ble skattelistene kombinert med valglister for å se hvor høy inntekt listetoppene i de ulike partiene har. Etter valget ble resultatene brukt sammen med kart for å vise hvor de nye stortingsrepresentantene bor.

Tilgjengelig.

Det sentrale er at vi ikke vet hva folk kan finne på å bruke dataene til, og at byråkrater i Oslo ikke bør bestemme hva som skal være tillatt og ikke. Nettopp det var bakgrunnen for at P4 valgte å frigi sine trafikkdata. P4s valg er spesielt interessant ettersom P4 er en kommersiell aktør. Trafikanten, hvis eneste hensikt er å spre informasjon, tør nemlig ikke. De har riktignok lagt ut maskinlesbare trafikkdata for Oslo-området, men vilkårene er restriktive.

Den samme «innhegningsmentaliteten» ser vi hos Lovdata.no, som sletter gamle lover og fjerner dommer etter fire måneder. Det ikke lov å gjengi lovene andre steder, endre sideoppsettet, indeksere eller massenedlaste. For kommersiell utnyttelse av lovene kreves en særskilt avtale.

Det går derfor ikke an å bygge nye tjenester oppå disse dataene. Noen vil nok reagere på det å «tjene penger på norske lover», men lovene vil uansett være tilgjengelig direkte fra Lovdata.no. At en bedrift gjør dataene tilgjengelige i format noen er villig til å betale ekstra for er bra. Det er nettopp det som skjer når Aftenposten, VG og TV2 tjener penger på å vise valgresultatene i fine bokser. Ingen klager på det. Tvert imot har det vist seg å fungere godt. Premisset er selvsagt at alt uansett er fritt tilgjengelig på departementets hjemmesider, men nettopp fordi mediene konkurrerer om å lage de peneste grafene slipper departementet unna med å lage enkle tabeller.

Fri bruk.

«Kongen» blant de ikke-offentlige offentlige datasettene er åpenbart kartdata fra Statens kartverk, men det finnes mange andre. Veivesenet bør frigi veistatistikk, særlig knyttet til veistandard, fart, trafikkmengde og ulykker. Det bør publiseres geotagget data om olje- og gassinstallasjoner, mobilbasestasjoner, høyspentledninger og TV- master. Pollenvarsling og data om luftforurensning bør publiseres sammen med værdataene som alt ligger på yr.no, og alt fra NRKs arkiver bør legges ut på nettet til fri bruk.

Som nevnt bør lover og dommer frigis helt og fullt. Det selvsagte i at valglister og resultater publiseres burde gjelde like mye for avstemninger i kommunestyre, fylkesting og storting, samt alle offentlige undersøkelser, rapporter, dokumenter og referater som finnes. Akkurat som Lovdata bør Trafikanten droppe sine strenge vilkår, og løsninger bør finnes for at trafikkdata fra hele landet kan bli publisert.

Ikke-aggregert statistikk fra SSB, bibliotekkataloger, ordlister og bøyingsmønster, samt lister over beskyttede naturområder, bygninger og steder bør også frigis. Både for helsedata, skattelister, kjøretøyregisteret, eiendomsregisteret, Brønnøysundregistrene og folkeregisteret må det tas strenge forholdsregler i forhold til personvern, men en mengde data fra disse registrene bør frigis.

Stå fritt.

En rekke av disse dataene er alt eller blir snart frigitt, men ofte med strenge vilkår eller ikke maskinlesbart. For å oppnå maksimal effekt er det viktig at staten legger til rette for bruk. Første skritt bør være å opprette det koordinerende nettstedet Altut.no, der dataene publiseres i standardiserte, maskinlesbare formater. Videre må private aktører stå fritt til å bruke dataene som de ønsker, og ødeleggende vilkår som hos Lovdata må fjernes.

Teknisk sett er dette ganske enkelt. Utfordringen ligger i å motarbeide innhegningsmentaliteten i embetsverket, og det trengs det politisk vilje til. Tar den rød-grønne regjeringen ved fornyingsminister Rigmor Aasrud utfordringen?