Språkdebatt. Ove Røsbak lanserer bok og er lei av at hans dialekt blir hetset. I samme slengen forteller han at jeg en gang sa «noe fryktelig dumt», nemlig at «Olav Duun burde oversettes til bokmål fordi han er uforståelig på sin dialekt». Røsbak vil gjerne fortelle meg at Duuns verk «som regner seg til den muntlige fortellerkunsten, aldri ville oppstått hvis det var skrevet på et mer riksaktig språk».

Det er vel hverken Røsbak eller meg forunt å vite hva slags bøker Duun ville ha skrevet hvis han hadde valgt en annen språkform, så akkurat den tankerekken skal jeg la ligge. Men det andre han sier, kan jeg ikke la stå uimotsagt. Jeg regner med at Røsbak refererer til en artikkel jeg hadde på trykk i Aftenposten i mars 2006.

Vanskelig å forstå.

Utgangspunktet var en pågående debatt om modernisering av eldre litterære verk. Mitt poeng var: Duun er en meget god forfatter. Flere burde få glede av ham. Dessverre er det et faktum at Duuns språk kan være vanskelig å forstå (fra Juvikfolke: «Dei hadde eit herm etter Per frå den gongen: Æg tok borti’n urliti; æg va ikkj god-te anna», «Bjønnen tok til å regjorde så, aust i Mofjella. Anders kom dit med bila si».) Jeg tok til orde for en varsom modernisering av språket, selvfølgelig ikke en oversettelse til bokmål. En modernisering ville ha åpnet for nye lesere. Det er jo nokså paradoksalt at tyskere, tsjekkere og dansker kan glede seg over Duuns bøker fordi de er oversatt, mens språket stenger i Duuns eget hjemland.

Tilgjengelig.

Som forfatter er jeg hoppende glad hver gang en av mine romaner oversettes til et annet språk. Selvsagt er det ikke da lenger mitt språk, men det er min historie på et annet språk som gjør bøkene tilgjengelig for nye lesere. På et eller annet tidspunkt må man oversette tekster fra et eldre språkstadium. Mine barn ville ha vært en kulturopplevelse fattigere om Snorre ikke fantes på moderne norsk. Duun fortjener å bli lest. Jeg synes modernisering av litterære tekster er klokt – hvis det blir gjort på en klok måte. Det var mitt poeng for fire år siden, og det er mitt poeng nå.