Dataspill har allerede rukket å bli et voksent medium, og er ikke lenger utelukkende en tenåringsaktivitet. Ifølge The Entertainment Software Association og forskning.no er snittalderen for nettspillere 35 år, og fire av ti spillere er kvinner. Den tidligere nerdesporten dataspill har forlatt gutterommene, og inntar nå bibliotekene.
Dataspillene fikk i fjor sin egen stortingsmelding, og for våre biblioteker gir meldingen en forankring som gjør at man kan inkludere et nytt medium i samlingene. Norske folkebiblioteker er tuftet på en formålsparagraf der aktualitet, kvalitet og at materialet skal stilles gratis tilgjengelig for folk, står sentralt. Satsning på dataspill i bibliotekene er imidlertid ikke bare et viktig valg som hvert enkelt bibliotek skal ta stilling til. Valget dreier seg også om å ta en ungdomskultur på alvor.
Modent.
Dataspill er relativt nytt innen bibliotekverdenen, men mediet er forlengst modent og videreutviklet. I dag ser vi at dataspill omfavnes av skoleverket, som får stadig nye tilskudd av læringsspill, for eksempel Global conflicts: Palestine. Her kan skoleelever ta på seg journalistrollen og rapportere fra Jerusalem. Hva forteller du verden? Studier viser også at kirurger som spiller dataspill minst tre timer i uken gjør 37 prosent færre feil, og opererer 27 prosent raskere enn de som ikke spiller.
Det vil være avgjørende for bibliotekenes legitimitet og rolle som aktiv samfunnsarena at man gir brukerne tilgang til nye medier. Fjorårets utlånsstatistikk viser at publikum låner mer film og lydbøker enn før. Etterspørselen etter dataspill vil også øke.
Møteplass.
På den nasjonale spilldagen i går holdt 50 biblioteker fra Berlevåg til Lindesnes holdt åpent hus for de spillglade. Det viser hvor stor interessen er. Vi må ikke glemme at bibliotekene skal forbli møteplass for hele befolkningen – i alle aldre.
