Bekymringsfullt. Pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse (PIO-senteret) har dokumentert 85 individuelle saker med psykisk syke mennesker. Situasjonen for flere av disse brukerne er bekymringsfull. Noen er ikke i behandling, andre mottar bare et mangelfullt tilbud. Flere vandrer rotløst rundt i Oslos gater, eller isolerer seg bak lukkede dører. Forvirret og desperate ender dessverre noen av disse menneskeskjebnene i selvmord eller fører til skade på andre mennesker.
Pårørende må kjempe
Selv om det er vedtatt at behandlings- og tjenesteapparatet skal samarbeide med pårørende til alvorlig psykisk syke, så er dette langt fra innarbeidet i Oslo. Pårørende får ofte rollen som koordinator og talsperson for den syke. De må kjempe for behandling og oppfølging for mennesker som står dem nær fordi det ofte ikke er noen andre som kan gjøre det.
På oppdrag fra brukeren
Hvem er det egentlig som kan hjelpe brukeren i en slik situasjon? I Sverge har personlig ombud blitt den tryggheten for psykisk syke som offentlige kontorer og helsevesenet i Norge ikke alltid klarer å være.
Et personlig ombud jobber på oppdrag fra brukeren og setter brukerens behov i sentrum. Han skal være en støtte og rådgiver for brukeren og bistå i kontakt med offentlige instanser. Han eller hun skal sørge for at brukeren får den hjelp og oppfølging han selv ønsker og har krav på. Ombudet skal arbeide oppsøkende på brukerens premisser og være uavhengig i forhold til myndighetene. Personlige ombud skal kunne kontaktes av personer som sliter med alvorlig psykisk sykdom. Mennesker som ikke ønsker kontakt med pårørende eller helsepersonell, kan ønske en uavhengig person som de kan forholde seg til.
7000 har fått hjelp i Sverige
Forslaget om ombud i Sverige kom i 1995 i forbindelse med landets psykiatrireform. Det ble innført med en statlig finansiering i 2000. I dag finnes det 300 ombud fordelt på flertallet av landets kommuner. De hjelper 6000-7000 brukere i alderen 18-65 år. Et ombud har i gjennomsnitt 15 brukere, som alle har langvarige og alvorlige psykiske problemer.
Personlig ombud er også tiltak som gir helsevesenet innsparinger. En undersøkelse fra et fylke med personlig ombud i Sverige viste at kostnadene pr. bruker var 40000 kroner. Denne investeringen sparte samfunnet for 700000 kroner. Det skjedde ved at brukeren kom i tilpasset arbeid, behovet for opphold på institusjoner gikk ned og brukerens omsorgsbehov ble redusert.
Undersøkelsen avdekket også at:
* 25 prosent av brukerne hadde hjelpetilbud som ikke passet med deres behov. * hos 40 prosent av brukerne var ikke hjelpetiltakene samordnet. * 15 prosent fikk ingen hjelpetiltak.
Svenske helsemyndigheter bruker 89,5 millioner kroner på personlig ombud i 2009. Nå er det planlagt å satse 99,5 millioner kroner årlig i perioden 2010-2012 (alle beløp i svenske kroner).
ACT-team ikke nok
Noen norske kommuner har opprettet ACT-team (Assertive community treatment). En viktig forskjell er imidlertid at personlig ombud er uavhengig av det offentlige hjelpeapparatet og skal bistå brukeren til å få innfridd de rettighetene han/hun har til tjenester og behandling basert på egne premisser og ønsker – og ikke hva den enkelte behandler mener er relevant eller mulig. Personlig ombud har heller ikke medisinsk ansvar eller behandlingsansvar, og jobber ikke for kommunen. Det er brukeren som er oppdragsgiver.
I Sverige er det vanlig at kommunene er oppdragsiver for ordningen. Organisering og daglig drift er noen ganger lagt til organisasjoner eller stiftelser. Vi vil foreslå en organisering i Oslo gjennom brukerorganisasjoner med nær kontakt med brukere og pårørende. Landsforeningen for pårørende i psykiatriens lokallag i Oslo driver i dag PIO-senteret i samarbeid med helse- og velferdsetaten. Vi ønsker i første omgang å etablere en forsøksordning i samarbeid med Oslo kommune og brukerorganisasjonene innen psykisk helse i Oslo.
Samarbeider ikke
Personlig ombud må prøves fordi dagens hjelpeapparat ikke alltid klarer å møte brukeren på hans egne premisser. Det fører til at: * Pårørende blir omsorgsarbeidere. * Psykisk syke får ikke den hjelp de mener de trenger. * Norge ligger på europatoppen når det gjelder tvangsinnleggelser i psykiatrien * Sterk uenighet mellom politi, fengselsansatte og helsepersonell om hvem som har ansvar for de psykisk syke. * Oppslag i mediene om «tikkende bomber» når mennesker med psykiske lidelser ikke blir tatt alvorlig. * Brukere lever i skjul hos pårørende eller går gatelangs uten noe nettverk. * Barn risikerer omsorgssvikt.
Landsforeningen We shall overcome mener personlig ombud kan være til stor hjelp for mennesker med store psykiske utfordringer. Som borgere har vi visse rettigheter. Ved en psykisk lidelse er makt og kontroll over eget liv en viktig forutsetning for å ha en slik mulighet i praksis. Et personlig ombud kan være et middel for å oppnå nettopp det.
