Det diskuteres hvor mye Tanzania skal betale tilbake av de millionene som ble borte på grunn av korrupsjon innenfor miljøprogrammene. Et dansk revisjonsfirma anslo dette til 150 millioner, mens et tanzaniansk revisjonsfirma etterpå har kommet frem til at dette beløpet er langt lavere.
Det er også nylig blitt synliggjort at bistandssystemet skuslet bort et stort vannprosjekt i Tanzania fordi man ikke var i stand til å se de positive resultatene av det. På 1980- og 1990-tallet var Norge tungt inne, med ca. 2000 brønner og annen infrastruktur i regionen Rukwa (Rudep). Brønnene var så godt laget at de stort sett fungerer ennå, og veier og kaianlegg ligger der ennå. Men programmet ble avviklet raskt, uten at det ble laget en utfasingsplan. Vi som jobber med bistand, er ofte kritiske til kontrollsiden i utviklingsprosjektene, og vi stiller spørsmål om vi har gjort bistanden for vanskelig ved å ha for mange målsetninger på en gang. Norge bør ha styringen med prosjektene og pengene. Vi bør ikke overlate det meste av bistandspengene til FN og Verdensbanken, slik som nå.
Kommentarer