Høyhus. Aftenposten støtter på lederplass i går riksantikvar Jørn Holmes anmodning om en tenkepause når det gjelder høyhusene som vil skape en mur mellom middelalderbyen Oslo og fjorden. Det antydes også at hvis Regjeringen skulle beslutte at Kulturhistorisk museum skal bygges på Bygdøy, og ikke i Bjørvika, «frigjøres arealer i nettopp det området Holme retter søkelyset mot». Altså kan høyhusene bygges på den planlagte tomten for Kulturhistorisk museum. Men Riksantikvaren har jo reist innsigelse mot bygging på denne tomten!
Direktoratets begrunnelse er at et museum i Bjørvika «ødelegger» arkeologiske kulturlag. Med kulturlag menes restene etter middelalderbyen som finnes under dagens markoverflate, jernbanelinjer og veier i Oslos Gamleby.
Arkeologiske objekter.
Til Universitetet i Oslos internavis Uniforum har Holmes forgjenger, Nils Marstein, uttalt at han «syntes det er ein tankekross at eit arkeologisk museum skal øydeleggja arkeologiske objekt. Difor ynskjer me ikkje at det kulturhistoriske museet skal byggjast på sørsida av Bispegata eller i den framidige Dronning Eufemias gate».
Det er ingen arkeologer som ønsker å ødelegge arkeologiske objekter. Hvis et nytt museum skal bygges på Sørenga, skal det foretas utgravninger. En slik utgravning kan faktisk redde de gjenværende kulturlag i området. En arkeologisk utgravning ødelegger ikke, den transformerer kulturlag til kildemateriale for ny kunnskap om Oslos middelalderhistorie.
Graving.
Riksantikvaren gjør stadig vedtak om graving i middelalderbyens kulturlag. Eksempelvis bygging av kabelanlegg, vannledninger, pelefundamenteringer for gang- og sykkelveier, grunnboringer for miljøbrønner osv. Men problemet er at kulturlagene blir gjennomhullet. Luft slippes til og grunnvannet synker. Resultatet er at kulturlagene, som består av mye organisk materiale, vil råtne bort. Oslos middelalderhistorie forsvinner under føttene på oss.
Forsvinne.
Kulturlagene på tomten for det allerede grundig planmessig utredede Kulturhistorisk museum er meget fragmenterte og sårbare. Uten en vitenskapelig arkeologisk utgravning, vil de forsvinne. Det bør, uansett museum eller høyhus, foretas en utgravning av dette området for å sikre at kunnskap ikke går tapt. Riksantikvarens vegring mot arkeologiske utgravninger er i dette tilfellet faglig uforsvarlig. Bygges et museum på tomten, vil jo funnene utstilles til glede for alle som er interesserte i Oslos middelalderhistorie. Det unike med et museum i Oslos Gamleby er at etter museumsbesøket kan folk gå rett ut i middelalderparken og vandre mellom ruinminnene under det gamle Eikaberg.
