Selvkritisk rapport. «Behovet ute er ett hensyn. Men kanskje ikke et hensyn som veier tungt nok i forhold til norske hensyn,» svarte utenriksminister Jonas Gahr Støre, da Aftenposten (28. november) spurte ham hvorfor ikke Norge vil ratifisere tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Den gir enkeltmennesker klageadgang og vil ha betydning for millioner av fattige rundt om i verden.

Støre svarer i dag for Norge i FNs menneskerettsråd i Genève etter å ha levert en selvkritisk rapport om menneskerettstilstanden her hjemme. Én ting Norge ikke har fokusert på, er den i regjeringsnære kretser betydelige skepsis mot at også norske beslutninger skal kunne sikres ved ettersyn av andre enn oss selv. I lys av denne skepsis er Støres uttalelse om ØSK- protokollen bekymringsfull.

Overnasjonal prøving.

ØSK sikrer velferdsrettigheter som i større grad enn andre menneskerettigheter må realiseres gjennom politisk styring. Men ØSK ble ratifisert av Norge alt i 1972 og gitt forrang for norske lover i 1999. Det man nå betakker seg for, er at noen andre enn norske domstoler skal sikre rettighetene, det er bare andre land som trenger slik dobbeltsikring. Fordi vi er best også i menneskerettigheter? Det kan virke slik. Skepsisen til overnasjonal prøving begrenser seg nemlig ikke til velferdsrettighetene, den omfatter også «skikkelige» menneskerettigheter, som dem vernet av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Trond Giske åpnet i vinter for å revurdere også EMKs forrang fordi det norske flertallssyn ble overprøvd av dommere fra andre land, herunder «en fra Aserbajdsjan».

Mønsterland.

Den historiske begrunnelse for EMK og ØSK er erfaringen fra annen verdenskrig: Nasjonal folkesuverenitet er ikke alene tilstrekkelig for å ivareta individ- og minoritetsrettigheter. Søndag dokumenterte Sveits, som Norge et sivilisatorisk mønsterland, at folkeflertallet kan overkjøre både religionsfrihet og likebehandlingsgarantier ved å forby minareter. Det tydeliggjør at også utviklede velferdsstater trenger overnasjonale bremser som sikring mot vilkårlig nasjonal forvaltning av grunnleggende rettigheter.

Eller skal utenriksminister Støre i dag fortelle sitt sveitsiske vertskap at heller ikke Norge trenger slike ordninger?