Flere ferger til Bygdøy
Museumsdebatten. En samling av Kulturhistorisk Museum på Bygdøy krever en forbedring av logistikken.
AV: didrik HVOSLEF-EIDE, arkitekt, styremedlem i oslo byes vel
Lokalisering. Førstekonservator Terje Plankes kronikk i Aftenposten 2. desember er et tungt bidrag i debatten om lokaliseringen av Kulturhistorisk museum, og støtter de råd Regjeringen har fått så langt: Alt bør samles på Bygdøy.
Vikingmuseets plassering
Styret i Oslo Byes Vel går ikke entydig inn for ett av alternativene, Bygdøy eller Bjørvika, men er nær samlet om at Vikingmuseet bør være der det er av følgende grunner: Arnebergs fredningsklare bygning bør ikke destrueres ved uttak av skipene. Det er stor usikkerhet om de skjøre skipene tåler flytting. Bygdøy er allerede et tungt innarbeidet merkested, lik Nasjonalgalleriet for eldre kunst på Tullinløkka eller Munch på Tøyen. Vikingtiden har i en historisk kontekst lite med Oslo å gjøre, og styrkes derfor heller ikke ved en flytting til Bjørvika. Til sist: Synergieffekten ved turistmagneten Vikingmuseet betyr et besøkstall for Folkemuseet som antas å gå tapt ved flytting.
Relevante innvendinger
Den viktigste innvendingen mot Bygdøy er et allerede overbelastet veisystem i sommerhalvåret, som på grunn av kulturlandskapet og kulturminner ikke lar seg utvide eller tillater anlegg av nye parkeringsplasser. Flere steder er dette også fysisk umulig. Hvordan kan man da likevel forsvare en ytterligere vekst ved at Kulturhistorisk Museum samles her ute?
En utvidelse av museumsaktivitetene på Bygdøy muliggjør en positiv utvidelse av det kollektive transporttilbudet – og spesielt en økning i fergesambandet. Fergene betjener i dag stort sett bare museene, men bare i sommerhalvåret. En sesongutvidelse kan forsvare restriksjoner på privatbiltrafikken, som allerede i dag er problematisk.
Helhetsløsning påkrevet
På oppdrag fra Oslo Maritime Kulturvernsenter på Akershusstranda i 2002, foreslo vi ulike tiltak for å løse en del av logistikkproblemet på Bygdøy, forbedre markedsføringen av museene og øke attraksjonen til og fra.
Ett tiltak var å flytte nåværende fergeleie, som i dag ligger nær Aker Brygge, til de gamle Pappabodene i naboskap med «museumnshavnen». Det er et mer naturlig sted siden trafikkgrunnlaget for fergene i hovedsak er museumsrelatert. Det gamle bevaringsverdige støpejernskuret fra Revierhavna (nå lagret på Sørenga) bør gjenreises i forlengelsen av dagens boder mot Rådhusplassen og skuret bør glasses inn som en «utstillingsmonter» for presentasjon og markedsføring av samtlige museer på Bygdøy.
Vi var i dialog både med Sjøfartsmuseet og Fram-museet den gangen, som var positive til en slik løsning, både for å avlaste veisystemet og for en antatt økning av besøkstallet.
Østre del av Rådhusplassen
Siden det også var aktuelt å øke volumet på museumshavnen, foreslo vi at man på sikt kunne ta i bruk den østre delen av Rådhusplassen – som nå er ganske passiviserende – til dette spennende formålet. Det må i så fall gå på bekostning på småcruisebåtene, som allerede i dag har det trangt. Én løsning var at flere av disse, rangert etter ansiennitet, kunne flyttes til en ny småcrusehavn i Bjørvika. Et fortsatt viktig argument for dette er at Bjørvika mangler miljøskapende sjørelaterte funksjoner, nær hovedtyngden av byens ny arbeiderplasser og cruisetrafikkens brukere.
En supplerende fergesamband
Et utvidet trafikkgrunnlag for Bygdøy muliggjør også anlegg av en supplerende fergehavn i Bjørvika – nær landets største trafikknutepunkt. Denne kan i tillegg til hyppige avganger til Bygdøy, også betjene øyene i indre havnebasseng.
Avganger i vinterhalvåret bidrar til at Bygdøy-beboerne og dem som jobber der, får et reelt alternativ til buss og privatbil.
Trafikkrestriksjoner på Bygdøy
I sommerhalvåret er allerede transportproblemet på Bygdøy uhåndterlig. Ettersom trafikken øker, og kanskje spesielt for privatbiler, kan det allerede på kort sikt bli nødvendig å innføre restriksjoner. Dette vil bli forsterket dersom Kulturhistorisk Museum samles i tilknytning til Folkemuseet og Viking-skipene.
Én løsning, som selvsagt er mer akseptabel hvis fergesambandet utvides, er at privatbiler uten bostedsadresse eller i erverv, stoppes ved Bygdøylokket. Dette vil opplagt føre til mange protester, slik det er for alle andre tiltak som tar sikte på å bedre miljøet. Men dette kan tvinge seg frem den dagen en utrykning ved ulykke eller brann forhindres og liv går tapt eller at store kulturhistoriske verdier går tapt.
Attraktivt møte
Et utvidet fergesamband løser ikke bare et transportproblem, men vil også bety et mer attraktivt møte med Bygdøy for museumsbrukerne, for dem på vei til og fra en av badetrendene eller for vanlig beboer og gjest.
Les også
Siste fra seksjon
-
Til ære for norske jøder
Forslag. Norske jøder bør få en plass i Oslo. Men ikke slik Jan Erik Vold og Jahn Otto Johansen tenker den.
10 februar 2012 20:41
