Klarere vernekriterier. Riksantikvaren (RA) arbeider med et register over nasjonalt viktige kulturminner i norske byer (NB-registeret). Dersom dette skal bli nyttig må kriteriene og indikatorene bak utvelgelsen være klare også for andre enn RA. Da kan ikke, som nå, Hausmannsområdet, Grünerløkka og Slottet gis samme verdi. Dette trengs for å oppnå en balansert avveining av ulike hensyn i byutviklingen. Indikatorene som skiller mellom nasjonale og regionale verdier mangler. Dette bør Jørn Holme ta fatt i.

Fellesskapsanlegg

Holmes motstand mot det planlagte Munch-Stenersenmuseet er et eksempel på uklarhet om hvilke kriterier som skiller nasjonale og regionale viktige kulturminner. Jeg vil minne om at historisk sett har kirkespir blitt etterfulgt av rådhus og deretter av museer som fellesskapets synlige landemerker i byer. Det planlagte museet blir et viktig felleskapsanlegg. Vi savner derfor en klar logikk hos RA for hvilke slike anlegg som kan tre frem fra den generelle byveven.

Prioritering

Holme er imot høye hus i Bjørvika og Bispevika. Statsbygg, Universitetet og Plan- og bygningsetaten (PBE) har sammen utarbeidet reguleringsforslag for nytt Kulturhistorisk museum (KHM) ved Middelalderparken. Etaten har søkt å bidra til samordning av ulike statlige interesser.

Bjørvika får tre brede allmenninger (fra 33 til 80 meter brede) fra Middelalderparken til fjorden. Til sammenligning er Håkon VII gt. 34 meter bred. En slik bredde vil gi rause byrom mellom byen og fjord. RA har ellers fremmet innsigelse mot å legge deler av museet på områder med arkeologiske kulturlag i området, selv om utgraving kunne gi nye historiske funn å formidle.

Et flott museum kan plasseres i siktaksen mot Oslotorget, som et motsvar i øst til spirene på Akershus festning i vest. I en slik løsning kan kulturlagene forbli uberørte. RA krever imidlertid at siktaksene forblir ubebygde.

Arnested

Holme påpeker nasjonalt viktige kulturminner ved Middelalderparken. Kan ikke da plassering av KHM i dette autentiske, kongenasjonens arnested gi et stort formidlingspotensial? Men dette går RA imot. I stedet foreslås Vikingskiphuset på Bygdøy fredet. Det er vanskelig å se at et bygg oppført i løpet av de siste 80 år har samme verdi som det autentiske miljøet i Bispevika. KHM plassert her får også god tilgjengelighet fra Norges viktigste kollektivknutepunkt. I tillegg vil en nasjonal kulturakse binde Oslos østre og vestre bydeler sammen og gi samfunnsnytte utover prissatte verdier.

Ulike verneinteresser

La meg ta et eksempel til. RA og PBE har lenge samarbeidet godt om fredningsforslag og reguleringsplan for Folkeparken på Bygdøy. Å sikre en gangvei var samtidig en omstendelig prosess grunnet varslet RA-innsigelse. Ferdigstilling av planarbeidet var også vanskelig fordi RA ikke ville tillate gjennomført arkeologiske undersøkelser de selv krever før reguleringsplanen oversendes Miljøverndepartementet for stadfesting. Hvordan kan man da sikre for eksempel kollektivfelt gjennom Bygdøy-landskapet dersom KHM plasseres ved Vikingskiphuset? Poenget er at RA må prioritere mellom ulike verneinteresser. Dette håper jeg også Jørn Holme vil gjøre noe med.

Forutsigbarhet

Holmes signal om tydelighet tidlig i prosesser er prisverdig, men to eksempler viser det motsatte. Først nylig ble etaten presentert for et ferdig utkast til NB-register for Oslo. Etaten har, sammen med Byantikvaren, siden 2006 revidert utkast til kommunedelplan for byutvikling og bevaring for om lag det samme geografiske området som inngår i registeret. Dette har RA vært klar over.

Bekrefter ikke

Vi forbløffes over at antikvariske myndigheter har utarbeidet sitt eget plangrunnlag uten å invitere Oslos planmyndighet til samarbeide, slik lovverket forutsetter. Situasjonen bekrefter derfor ikke RA’s ønske om tidlig dialog.

Holme representerer RA som embete, ikke seg selv som person når han uttaler seg om Bjørvika-planen. En lang planprosess med bl.a. ni meglingsrunder med RA sikret planvedtaket. Det er meget uheldig at embetet ikke forholder seg til den beslutningen dets overordnede organ, Miljøverndepartementet, fattet.

Fremgangsmåten forsterker bildet av en uforutsigbar kulturminneforvaltning.