Detaljer

Visjoner står ikke høyt i kurs hos pressefolk. Vyer er enda verre. Tanker utover det trivielle er suspekte forsøk på å manipulere massene. Glem perspektivene, avslør detaljene!

Derfor er det ikke egnet til å overraske at pressen, den trykte, radio, fjernsyn og nettet fortaper seg i en innbyrdes kamp om å avsløre de minste detaljer i sikkerhetsnettet rundt president Obamas Oslo-besøk, frustrasjonen over at det ene påtenkte arrangement etter det andre avlyses eller avkortes, irritasjon over at pressekonferanser ikke blir noe av, og fornærmelse over at ikke engang Kongen er god nok som vert. Dette unisone forsøk på å degradere en verdensbegivenhet til en furten grimase i et fra før surt desember-Oslo, er så forutsigbart, så selvsentrert og så norsk.

Riktignok har mange her hjemme kunnet påberope seg støtte for sin skepsis i deler av amerikansk presse og opinion. Men norsk presse velger å se bort fra at de amerikanske reaksjonene er nasjonalt betinget. Høyresiden i amerikansk politikk har ikke glemt det forsmedelige nederlaget for et år siden. På ny mobiliseres det kristen-konservative USA. Det interessante er at det finner gjenklang i den tradisjonelt liberal/radikale norske presse.

Bygg opp, riv ned

Tabloidpressens behandling av Obama-besøket har lange og dype røtter i norsk journalistikk: Bygg opp, riv ned. Euforien over Barack Obamas seier kjente knapt noen grenser for et år siden. Fremst i hyllingsflokken sto pressen. Nå er festen over. Tiden for å rive ned det man sto fremst for å bygge opp, er slutt. Det er ikke lovprisningen som gir oppslag, nå er det nedrakkingen.

Det som har druknet i detaljnegativismen er det overordnede i Obamas budskap: Avskaffelse av atomvåpen, forpliktende engasjement i miljøkampen, forståelse med andre stormakter, styrking av FN. Om dette ikke forstås som nye toner fra Washington, har man glemt den aller nærmeste fortid representert ved George W. Bush.

Forventninger

Det er ingen gitt å vite om Nobelpristildelingen 2009 vil innfri de forventningene som er stilt. Men slik er forventningens vesen: Den kan inngi håp, den innebærer skuffelser. Håpet må gis en mulighet. Hvis ikke får skuffelsen en forhåndsseier. Det er her norsk presse har sviktet.