GUNNBJØRN BREMSET

FOTO: privat

Milliardkostnader. Av oppdrettstilknyttede problem kan man nevne gyrodactylus salaris, furunkulose, lakselus og rømt oppdrettslaks. Gyrodactylus salaris ble innført på 1970-tallet som blindpassasjer på oppdrettet laksesmolt, og har siden den gang påført lokalsamfunn kostnader i milliardklassen. Tilsvarende ble furunkulose innført med oppdrettet laksesmolt på 1980-tallet.

Det er likevel rømt oppdrettslaks og lakselus som har vist seg å ha størst negativt omfang for ville laksestammer. Hordaland var tidligere ett av de desidert viktigste laksefylkene i Norge. I dag er så godt som alle laksestammer utradert, inkludert den verdenskjente og storvokste Vosso-laksen, og lakselus og rømt oppdrettslaks er eneste sannsynlige årsak til dette.

Nordland er et annet viktig laksefylke som har fått merket effektene av lakseoppdrett. Nordland har omtrent en fjerdedel av alle landets laksevassdrag, men er i ferd med å innføre fiskeforbud i et flertall av vassdragene. Gyrodactylus salaris, lakselus og rømt oppdrettslaks er utvilsomt de viktigste årsakene til dette.

Rømt oppdrettslaks

Allerede på 1980-tallet var det store innslag av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet. Utover 1990-tallet oppsto tilsvarende situasjoner i Midt-Norge og i Nordland. Representanter fra oppdrettsnæringen fornektet likevel problemene. Først ble det hevdet at det ikke skjedde rømninger fra anleggene. Når dette likevel ble dokumentert ble det hevdet at oppdrettslaksen ikke vandret opp i elvene.

Etter at høye innslag av oppdrettslaks ble dokumentert i elvene, hevdet næringen at den rømte fisken ikke ville gyte sammen med villfisk. Da også dette ble grundig dokumentert ble omkvedet at denne innkrysningen ikke hadde noe å si for villaksen. Det er først de siste par årene at næringen har forlatt den siste skanse, og motvillig innrømmet at rømninger er et problem for villaksen.

Endret retorikk

Etter at fornektelseslinjen gikk fallitt har næringen gradvis endret sin retorikk. Strategien er nå å fremheve alle de andre trusselfaktorene som villaksen står overfor: Kraftproduksjon, forurensning, laksefiske, klimaendringer og næringssvikt i havet. Ifølge næringens retorikk er oppdrettsrelaterte problemer små deler av det store puslespillet. Videre blir det hevdet at laksefisket i elvene er det første området man må fokusere på, for hvorfor kan det fiskes laks i elvene dersom situasjonen er så alvorlig for villaksen?

Dersom man rangerer trusselfaktorene ut fra dokumenterte effekter på villaks, vil man ved inngangen av 2010 ha følgende liste:

* Lakselus

* Rømt oppdrettsfisk

* Gyrodactylus salaris

* Vassdragsregulering

* Forsuring og annen forurensning

* Beskatning

Som det fremgår av listen er de tre viktigste trusselfaktorene knyttet til oppdrettsnæringen. Felles for disse er at de teoretisk sett kan utrydde alle ville laksestammer i Norge.

Ut av kontroll

Historisk sett har vassdragsregulering og forsuring vært de trusselfaktorene som har utryddet flest laksestammer. Imidlertid har konsekvensene av disse faktorene avtatt som følge av effektive tiltak og en gunstig utvikling. Når det gjelder oppdrettsnæringen har den hele tiden økt i omfang, og spesielt luseproblemene har de siste årene eksplodert og kommet ut av kontroll.

Lakseforskere har lenge advart mot den svært negative utviklingen for villaksen i Norge. I disse dager står villaksen overfor tidenes største lusebelte langs kysten fra Agder til Troms. Dette skjer samtidig som havtemperaturene er spesielt ugunstige, med lite næringstilgang for oppvoksende laks. Dette innebærer at iverksatte tiltak mot andre trusselfaktorer vil være symptombehandling uten mulighet til å hindre tap av ville laksestammer.

De politiske myndigheter rår over midler til å snu utviklingen, men frem til i dag har det ikke vært reell vilje til å benytte disse.