Visjoner. Preses i Den Norske Videnskaps-akademi, professor Nils Chr. Stenseth, anklager norsk forskningspolitikk for å mangle visjoner og ambisjoner, og mener mer penger til «fri» forskning er den riktige oppskriften (Aftenposten 4. januar). Dette er et foreldet syn på forskning som stiller opp uheldige og ikke-eksisterende motsetninger.

På Forskerforbundets seminar den 3. november begrunnet jeg forskningens viktige samfunnsansvar ved at ny kunnskap bidrar til å møte de store utfordringene vi står overfor, først og fremst klimaendringene. Jeg understreket sammenhengen mellom målrettet forskning og langsiktig grunnforskning. Dette perspektivet deler jeg blant annet med det europeiske grunnforskningsrådet, som blant annet vil unngå utdaterte skiller mellom grunnleggende og anvendt forskning. Historisk erfaring viser at det kommer grunnleggende resultater ut fra store, målrettede satsinger, og tilsvarende at svært nyttige anvendelser springer ut fra grunnleggende forskning.

Moderne syn.

Regjeringens forskningspolitikk for å møte klimaendringene er lagt opp i tråd med et slikt moderne forskningssyn: Klimaforliket er fulgt opp ved at rundt 600 millioner kroner brukes til forskning på karbonfangst og -lagring og alternativ energi. En stor andel av pengene er satt av til å bygge opp kunnskapsmiljøer om klima. Det skal brukes rundt 160 millioner kroner årlig til «Forskningssentre for Miljøvennlig Energi». Her støtter Regjeringen forskning innenfor et tematisk felt, uten at dette knyttes til spesifikke mål for forskningen.

Snever fortolkning.

Stenseths fortolkning av utviklingen for forskning er basert på en meget snever forståelse av «fri» forskning – den er knyttet til ett spesielt virkemiddel i Norges forskningsråd. Dette er et viktig virkemiddel, men langt fra den eneste måten å styrke grunnleggende forskning. Stenseth er selv leder for et «Senter for Fremragende Forskning». Regjeringen bruker årlig over 250 millioner på langsiktig finansiering av 21 forskningsmiljøer. Disse miljøene er i sin natur og innretning opptatt av svært langsiktige problemstillinger.

Likevel deler jeg Stenseths analyse som sier at det kommer viktige resultater ut fra grunnleggende forskning, selv om det ikke på forhånd er mulig å forutsi hvilke resultater som vil komme. Virkemidler som «Yngre fremragende forskere» og forskningsrådets «store satsinger» er andre eksempler på satsinger som er blitt styrket de siste årene. Tilsvarende har Regjeringen brukt betydelige midler på det internasjonale polaråret. Alle disse satsingene inneholder mye grunnleggende forskning, selv om de ikke har noen merkelapp på seg.