Jeg hoppet i stolen da Dagsrevyen hadde et reportasjeinnslag om barnehager i Oslo, der fokuset var at barnehagene hadde en meget skjev fordeling av hvite og brune barn og at det var et problem. Det er selve betegnelsen brune og hvite barn jeg reagerte på. Barn er tross alt ganske alminnelige mennesker, enten de er brune eller hvite. At det er viktig at barn med et opprinnelig annet språk og en annen kultur blandes med norsktalende barn, er helt opplagt, men da burde Dagsrevyen ha fokusert på det. For eksempel er det en stor fordel om russisktalende hvite barn kan gå sammen med norske brune adoptivbarn i barnehagen. Ja, språkhindringer og kulturforskjeller kan være vanskelige og integreringshemmende, men da må journalistene fokusere på det og ikke på barnas utseende. Jeg ble rett og slett flau av å se det innlegget. Jeg trodde at vi hadde kommet over dette for lenge siden, i alle fall journalister som jobber i Dagsrevyen.

UNNI LINDELL
forfatter, Bærum