Gaza. Under Gaza-demonstrasjonene i Oslo i januar i fjor ble det advart mot franske og danske tilstander.
Ett år senere har vi fått norske tilstander. Vi fikk dialogmøter. Abid Raja åpnet Litteraturhuset for ungdom. Avisene åpnet spaltene. I året som fulgte, har vi ikke sett flere demonstranter med minoritetsbakgrunn. Vi har sett flere nye debattanter i avisen.
Krigsmotstand.
Krigføringen i Gaza etterlot 1400 døde. Mads Gilbert og Erik Fosse ble verdens øyne og igangsatte en sms-aksjon som ba om at folk skulle reagere. Mange reagerte og mange tok til gatene.
Ikke alle demonstrantene var motivert av krigsmotstand, men det er verdt å huske at de fleste faktisk var nettopp det. Det er likevel ikke tvil om at krigsmotstanden løp sammen med oppdemmet frustrasjon blant minoritetsungdom.
Misnøye.
For bare noen dager siden ble det publisert en undersøkelse som viser at minoritetsungdom har lavere forventninger til fremtiden enn annen ungdom. I demonstrasjonene ble det også uttrykt misnøye med et samfunn som ofte plasserer minoritetsungdom lengst ned og lengst bak.
Danske og franske tilstander må man se langt etter. Det er ingen garantier mot nye opptøyer, men Norge jobber for å unngå det. Den franske og danske veien har vært å kjøre kilen dypt inn mellom majoritet og minoritet i en nasjonalistisk oppblomstring som har sendt minoritetsungdom ut i samfunnets ytterkanter.
Dialogmøter.
De norske dialogmøtene etablerte en annen standard og satte ungdom i sentrum. Møtene tok opp temaer som ytringsfrihet, rasisme, hat mot og fra muslimer, kvinneundertrykking og imamers samfunnsansvar.
Møtene inkluderte en utenriksminister, en byrådsleder og en tidligere statsminister som innledere og landets kronprins som publikum. Ungdom var i dialog med det norske samfunnet.
En del av Norge.
Vi har likevel en jobb å gjøre for at det flerkulturelle Norge fortsatt skal klare seg godt. Et ønske fra oss, ett år etter opptøyene, er å høre statsministeren understreke, ved enhver anledning, at minoritetsungdom er en del av Norge.
Vi vil høre ham si, mange nok ganger til at ingen tviler på at han mener alvor, at det aldri vil være aksept for krefter som stenger minoritetsungdom ute, om det så er fra utesteder eller arbeidsmarkedet, eller tilfeldige fremmede som forteller norskfødt ungdom at det er for mange somaliere, pakistanere eller arabere her.
Et godt samfunn må bygges, hele tiden. Byggeklossene er der allerede.









