I Aftenposten 20. januar tar jusprofessor Ole Andreas Rognstad til orde for at den pågående, og høyst påkrevde, revisjon av åndsverkloven bør ta sikte på «i størst mulig grad lovregulere grensene for tillatt og ikke tillatt bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale».

Rognstad mener at loven på en del punkter er uklar. Der er jeg enig. Men de eksemplene han trekker frem for å utdype dette er dessverre lite relevante og bedre egnet til å avspore enn å opplyse. Han skriver for eksempel: «Vil man ha svar på spørsmål om i hvilken utstrekning man kan ta kopier til privat bruk, leter man gjerne forgjeves i loven.» Ja! Ikke minst fordi det ligger i sakens natur at privat bruk er – vel privat. Jeg kan rett og slett ikke forstå hva Rognstad tror kan oppnås gjennom å regulere hva jeg foretar meg privat med lovlig anskaffede eksemplarer. På ett plan virker det som forslaget er tenkt som et slags mottiltak mot ulovlig fildeling på Internett. Men ulovlig fildeling er – vel ulovlig. Og dessuten utfolder den seg på Internett, som befinner seg utenfor det private rom.

Problemet med ulovlig fildeling på Internett er neppe mangelfull lovregulering. Men muligens mangelfull håndhevelse?

GISLE HANNEMYR
lektor, Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo