Det var med en liten porsjon skepsis og litt ekstra påtatt åpenhet vi takket ja til barnehageplassen. Hvordan ville det bli for henne å gå i en avdeling der alle de andre barna uttrykker seg langt bedre på somali, urdu, vietnamesisk og tyrkisk enn på norsk?

Norsk er fellesnevneren

Forsikringene fra styreren om at «her er det norsk som er det felles språket» og «språk er innsatsområde i alle barnehagene i bydelen», beroliget litt. Dessuten mente vi at vår datter hadde så godt språk og så godt nettverk at hun var rustet til å takle språkbruken i barnehagen. «Det går sikkert bra», tenkte vi og gikk på jobb. Nå tar vi henne ut av barnehagen.

Etnisk norske barn og barn med innvandrerbakgrunn går i hver sine «hvite» og «brune» barnehager i Groruddalen, fortalte Dagsrevyen 4. januar. Barnehagene ligger gjerne side om side, bare med en kort spasertur imellom. Den skjeve fordelingen er økende og bekymret Arbeiderpartiets Jan Bøhler, mens informasjonen nærmest kom overraskende på Høyres Michael Tetzschner i innslaget.

Språkproblemer hemmer leken

Femåringen vår har erfart på kroppen hvordan det er når bare ett til to barn i avdelingen på 15 har norsk som morsmål og bare én deltidsansatt har norsk som førstespråk. Det går ut over trivsel, samspill, kommunikasjon og pedagogisk kompetanse i barnehagen.

Vår erfaring er at språkkunnskapen blant barna er varierende. En del snakker greit norsk, noen snakker lite norsk selv om de har gått flere år i barnehage og enkelte snakker nesten ikke norsk selv om de er fem år gamle.

Dårlig språk blant barna påvirker naturlig nok leken og hvordan barna forholder seg til hverandre. Det er også bakgrunn for misforståelser mellom barn og voksne og bidrar til konflikter og uro.

Når det felles språket som snakkes er andrespråket til de aller fleste, er det lett å tenke seg at nyanser blir borte og budskapet vridd på veien. Vår datter klager på en hissig tone i barnehagen og får vondt i magen, sover dårlig og vil ikke være der.

Alle snakker gebrokkent

For oss er manglende trivsel det største problemet. For minoritetsbarna og for samfunnet er konsekvensene for språkutviklingen bedrøvelig. I år har Regjeringene satt av 60 millioner kroner til gratis opphold i barnehagene for at fire- og femåringene i Oslo og Drammen skal lære seg norsk før skolestart. Det er et fornuftig tiltak, men ikke nok. Vår erfaring er at det knapt finnes språklig gode rollemodeller i barnehagen. Rundt lunsjbordet snakker alle, inkludert vår datter, gebrokkent. For henne handler det om å passe inn og leke med språket. For de andre er dette sannsynligvis norsk slik de kjenner det.

Tiltrekker ikke fagpersoner

Den storstilte barnehageutbyggingen de siste årene har ført til at det er en utfordring for de fleste barnehager å skaffe nok personale med pedagogisk utdannelse. Det ser ut til at barnehagene med høy minoritetsandel ikke fremstår som attraktive alternativer for kompetente fagpersoner.

Gulrot som virker

Østlandssendingen meldte 7. januar at Gran skole på Furuset, med svært høy minoritetsandel og store problemer med å rekruttere kompetente lærere, lykkes med å ansette 13 nye lærere til skolestart i fjor høst. Oppskriften var høyere lønn, lønnet permisjon til videreutdanning og nedbetaling av studielån. Tiltakene koster, men er nødvendige for å gi elevene undervisning og læringsmiljø med god kvalitet.

Ifølge utdanningsdirektør Astrid Søgnen har innsatsen allerede gitt resultater. «Dette er skoler som har en særdeles krevende elevgruppe og de trenger de beste lærerne», forteller hun til Østlandssendingen. Slik må man også tenke om barnehagene med høy minoritetsandel. Disse barnehagene trenger de beste pedagogene til å få opp trøkket på barnehagenes satsingsområde, nemlig språk.

Bøhler og Tetzchner var overraskende enige om at fritt barnehagevalg bør kombineres med skjønn. De åpner for at de som sitter med inntaket fordeler barna med norsk morsmål og barna med andre morsmål mer jevnt mellom barnehager i samme nærmiljø.

God integrering koster

Det er en god idé, men må falle sammen med styrking av det pedagogiske tilbudet i de utsatte barnehagene. Sammen kan mer ressurser og pragmatisk inntak bidra til bedre sammensetning av barnegruppene og gi kvalitet i barnehagene.

Kutt i antall støtteassistenter, styrere, kjøkkenassistenter og morsmålslærere i barnehagene, slik Stovner bydelsutvalg vedtok like før nyttår, er definitivt ikke veien å gå for å lokke flinke fagfolk og rekruttere norskspråklige barn og voksne til disse barnehagene. For at foreldre til barn med norsk morsmål skal slutte å flytte barna sine til barnehager med samme bakgrunn som dem selv, må politikerne vise vilje til å betale det det koster å gi et godt pedagogisk tilbud.

Vi har fått nok

Jeg vet at vi er med på å forsterke den negative trenden når vi nå tar vår datter ut av barnehagen, men hun skal ikke lenger ta støyten for at det ikke bevilges penger og gjøres tiltak for å få til vellykket integrering.