Hva er god kunst for barn? I Aftenposten 6. januar kommenterte Ingrid Røynesdal Norsk kulturråds satsning på «Kunstløftet» som har til intensjon «...å heve interessen, anerkjennelsen og kvaliteten på kunst og kultur for barn og unge». Røynesdal etterlyser debatt om hva slags kunst vi skal tilby barn og om det egentlig er behov for kunst utviklet spesielt for barn.

Diskusjonen handler ikke primært om «Kunstløftet» og gode formidlere, men om synet på barn, og barns posisjon og medvirkning i kulturlivet. FNs barnekonvensjon gir barn rett til fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv.

Tilpasset barn

Vi tror at nesten all kunst kan formidles til barn, men at ikke all kunst kommuniserer like godt. Kunstmøter tilpasset barn i forhold til alder, modenhet og kommunikasjonsform har etter våre erfaringer med ulike kunstprosjekter i barnehage, utdanning og i samarbeid med kunstinstitusjoner, skapt gode kunstmøter for barn. Ved å ta hensyn til barns ulike behov for nærhet, tempo, interaksjon og relasjon i kunstmøter, vil vi kunne forsterke barns opplevelser. Dette fordrer kunst som «tåler» barn, kunst som inviterer til samhandling.

Det har i de senere år vært gjennomført ulike prosjekter med fokus på å skape god kunst og gode kunstmøter for barn initiert av bl.a. Norsk kulturråd, Nasjonalmuseet, Rikskonsertene, Høgskolen i Oslo, ulike kunstnere og barnehager enkeltvis og i nettverk. Prosjektene har i stor grad vært åpne for interaksjon og samhandling.

Nytt perspektiv

Barn er ikke i like stor grad bundet av sin forforståelse og konvensjoner knyttet til kunst og kunstforståelse som voksne. Gjennom å oppleve kunst sammen med barn, kan voksne få ny innsikt i hva kunst kan gi av opplevelser og erfaringer. Barn kan på denne måten bidra med et nytt perspektiv på kunst.

Mange barn opplever varierte kunstuttrykk for første gang i regi av barnehage og skole som er forpliktet gjennom planverk til å formidle kunst, og å legge til rette for gode kunstopplevelser for barn. Å gi barn god kunst og gode kunstopplevelser et derfor et felles samfunnsansvar.

På barns premisser

Røynesdal trekker frem Olafur Eliassons legoprosjekt ved Nasjonalmuseet som et eksempel til etterfølgelse. Dette er et konsept som inviterer alle, både barn og voksne, til samhandling og interaksjon i kunstmøtet. Verket er åpent, inviterende og relasjonelt.

Vi håper at Kulturrådet med sin satsning på «Kunstløftet», får frem kunstprosjekter som satser på slike kvaliteter. Da får vi kunstuttrykk som kan kommunisere på barns premisser.