Les også:

Museumsdebatt. Professor Magnus Rindal foreslår i Aftenposten 29. januar at Kulturhistorisk museum flyttes til Bygdøy. Det var han som i sin tid foreslo flytting til Gamlebyen og det var han som ledet arbeidet med utredningen Nytt kulturhistorisk museum på Sørenga. Visjoner og premisser (2000). Rindal fortjener honnør for viljen til å se de nye realitetene og ta konsekvensen av det.

Vikingskipene.

Et hovedpremiss som går igjen i utredningen er at vikingskipene må kunne flyttes til det nye museet. Vi vet at nærmere 90 prosent av de besøkende ved Kulturhistorisk museum kommer utelukkende for å se vikingskipene. Til Kulturhistorisk museums sterke sider hører nemlig ikke utstilling og formidling.

Det er en ganske trist opplevelse – og faglig sett svært utilfredsstillende – å vandre rundt i dagens utstillinger. I vikingtidsutstillingen på Tullinløkka er man gjerne mutters alene med vaktene, med mindre noen skoleklasser er utkommandert.

Vakuum.

Det nytter ikke å peke bare på bygningsforhold for å unnskylde en så svak utstilling. I Kulturhistorisk museums regi lever norsk vikingtid i et nasjonalt og etnosentrisk vakuum.

Da kvalitetssikringsrapporten i høst anbefalte Bygdøy som plassering, med henvisning både til økonomi og risiko ved flytting av skipene, ba museumsdirektøren om en utredning av en delt løsning. Men med den holdningen museumsledelsen hittil har hatt til formidling kan man spørre seg om et nytt museum på Sørenga uten skipene vil bli så mye bedre enn dagens. Eller at publikum vil strømme til på grunn av en ny plassering.

Sentralt, men ...

Det kan vanskelig tenkes en mer sentral plassering i bybildet enn den Kulturhistorisk museum har i dag, på Tullinløkka, uten at dét tilsynelatende har hjulpet en døyt på besøkstallet. Museumsledelsen har argumentert langt bedre for en ny kafé enn for hva man vil gjøre faglig og utstillingsmessig. Er det en slik argumentasjon vi forventer fra ledelsen ved et universitetsmuseum, på bekostning av faglige perspektiver?

Problemet for museumsledelsen med en faglig debatt, og ikke bare en debatt om plassering eller om flytting av skip, er at de fleste argumenter peker i retning Bygdøy. Kulturhistorisk museum er som navnet lyder et kulturhistorisk museum, ikke et rent middelaldermuseum. Derfor er linjene til Norsk Folkemuseum langt sterkere enn til Gamlebyens middelalderhistorie.

Faglig skille.

Da Kunnskapsdepartementet i 2004 oppnevnte en komité for å utrede universitetsmuseene, konkluderte et flertall bl.a. med at man burde se nærmere på forholdet mellom Kulturhistorisk museum og Norsk Folkemuseum, eventuelt slå dem sammen, med følgende begrunnelse: «Et slikt museum kan bryte ned det faglige skillet ved reformasjonen og arbeide med hele den historiske aksen frem til nåtiden og skape et bedre grunnlag for å arbeide på tvers av kulturer.» (NOU 2006:8, Kunnskap for fellesskapet)

Komitéflertallet mente at en tilnærming mellom de to museene ville kunne skape et bredt kulturhistorisk miljø, som samlet dekker både eldre og nyere norsk historie, fremmede kulturer og innvandrerkulturer i Norge. Dertil kommer ulik kompetanse. Noen av Kulturhistorisk museums enheter er gode på forskning, men de har mye å lære av Norsk Folkemuseum når det gjelder formidling. Sammen ville de kunne utgjøre et rikt kulturhistorisk museumsmiljø.

Sterke argumenter.

Dette har tydeligvis professor Rindal innsett. Nå bør også universitetsledelsen se at det i tillegg til en manglende legitimitet for å flytte skipene også kommer sterke faglige argumenter.

Det er Regjeringen som avgjør plassering av museet. Men det er universitetet som avgjør om skipene kan flyttes. Det er vel ikke mange i dag som tror at universitetsstyret vil bedrive en slik risikosport som et vedtak om flytting innebærer. Dersom museet blir lagt til Sørenga, vil det derfor trolig bli uten skipene.

Tapt sjanse.

Det vil bety en dobbelt tragedie: Et nytt museum, uten skip, som neppe vil bli den suksessen Oslo-politikerne synes å tro, og dertil kommer en tapt sjanse for det neste hundreåret for å skape et bredt og spennende kulturhistorisk museumsmiljø, i pakt med det beste vi ser internasjonalt.