Kompromiss. Riksantikvaren og byrådet i Oslo er i dialog om en kompromissløsning mellom utbygging og historiske siktlinjer i Bjørvika. Men det er mer enn visuelle forbindelser som bør ivaretas i Norges mest omfattende utbyggingsprosjekt i nyere tid. Konkrete dokumenter, planer og festtaler forteller oss at Bjørvika skal bli en fremtidsrettet, bærekraftig, blågrønn bydel. Nå ser det ut til at visjonene får et heller grått skjær!

En grøntplan for Bjørvika?

I et debattinnlegg 22. januar påpeker Kåre Willoch at det haster med et overordnet krav til grønt i boligområder. I høringsutkastet til Grøntplan for Oslo (2009), er Bjørvika utelatt. Overordnet Miljløoppfølgingsprogram Bjørvika (OMOP) anbefaler utarbeidelse av en slik. Dette er ikke utarbeidet. Som saken nå står, kan vi risikere at det blir opp til private utbyggere å sikre osloborgerne grønne rom. Innebærer utbyggernes økonomiske interesser en utvikling som vil gå på bekostning av grønne fellesskapsinteresser?

Grå allmenninger.

Detaljplanene for Bjørvika er ikke klare ennå, men ut fra foreliggende materiale kan vi danne oss et bilde av allmenningenes programmer. Problemet slik vi ser det, er at arealene er for små i forhold til aktiviteter og elementer de skal romme. Vegetasjon er knapt nevnt. Av de syv allmenningene er bare Festningsallmenningen klart definert som grønt byrom. I Kongsbakken vil bruken av trær begrenses av hensyn til de mye omtalte historiske siktlinjene. Thomas Thiis-Evensen foreslår å erstatte et av kvartalene ved Kongsbakken med vannspeil. Vi mener at park i dette området også vil imøtekomme kvaliteter for menneskene som skal oppholde seg i Bjørvika.

OMOPs mål om utforming av grøntarealer etter økologiske prinsipper er hverken synlig i ferdige eller påbegynte prosjekter. Det fremstår som lite bærekraftig å overlate grønne hensyn til detaljfasen, uten et helhetlig og samlende grep.

Det grønne forsømmes.

Det vedlikeholdsfrie anlegget har fått høy stjerne i vårt samfunn. Er dette en kultur vi ønsker å befeste? En levende grønn struktur vil alltid ha behov for skjøtsel. Det koster å holde grønne kultiverte byrom ved like. Skal langsiktige miljøhensyn, hvor grøntstrukturen har sin naturlige plass, måtte vike for en kortsiktig økonomisk gevinst? Er vegetasjon i ferd med å bli en salderingspost?

I tillegg til at Oslos vegetasjon har rekreative og estetiske kvaliteter, har den stor betydning for byens lokalklima og luftmiljø. Det er påvist klare koblinger mellom luftkvalitet og grøntmiljø: Vegetasjon filtrerer og absorberer forurenset luft for kjemisk skadelige partikler og støv, og har en vinddempende og temperaturutjevnende effekt.

Forskning har grunnfestet viktigheten av trær og grønne rom i vårt lokalsamfunn. Studier viser til entydige resultater om økt trygghetsfølelse, redusert vold og kriminalitet. Miljøpsykolog Frances Kuo, University of Illinois, fastslår at menneskers helse og mestringsevne påvirkes positivt av grønne omgivelser. Sammenhengende grøntdrag er gode bidrag til at det urbane mennesket settes i fysisk aktivitet, dette er positivt for folkehelsen! Gode tverrforbindelser inviterer til det. Ivaretas dette ved byutviklingen i Bjørvika?

Våkn opp!

En stor utfordring Oslo står overfor, er fremtidig fortetting. Det er viktigere enn noensinne at vi nå sikrer tilstrekkelig med grønne lunger i bykjernen. Ifølge Plan- og bygningsetaten i Oslo er 40 prosent av Bjørvika-planens areal avsatt til parker, plasser, havnepromenader og allmenninger. Det finnes altså plass. Hvordan kan grønne kvaliteter sikres i Bjørvika uten en felles overordnet grønn strategi? Hvor grønne eller grå bydelene blir, avhenger av hvilken plass vegetasjonen får. Her er det dessverre ikke lagt forpliktende føringer. Det bør Oslos politikere være klar over!