Munch-salen bør fredes
AV: sjur harby
Munch i Nasjonalgalleriet. Flere har påpekt at Nasjonalgalleriets Munch-sal bør fredes. Flyttes maleriene ut av sin historiske kontekst, utraderes et vesentlig kapittel i norsk kunsthistorie.
Salen er et av de få autentiske vitnesbyrd fra Munchs eget liv. Med åpningen i 1937 kunne han selv oppleve sine verk, og nyte den anerkjennelse som direktør Jens Thiis’ systematiske innkjøp til Nasjonalgalleriet siden 1909, representerte.
Munch-salen.
Hvordan oppsto Munch-salen? Innkjøpene kom i stand etter at Edvard Munchs venner i mars 1909 arrangerte en utstilling med hans verker hos Blomqvist Kunsthandel i Kristiania. Dette mens Munch selv var rekonvalesent ved Doktor Jacobsens klinikk i København. Bak utvelgelsen sto Jens Thiis. I ettertid fremstår dette som en redningsaksjon, siden Munch selv planla å sende verkene til Tyskland for salg. Thiis mente imidlertid at det var viktig å beholde maleriene i Norge. Han ville sikre Nasjonalgalleriet fem hovedverk fra utstillingen. Fra Munch i København kom det telegram om at han var villig til å selge dem for 10000 kroner hvis staten bestemte seg innen fire dager.
Uventet motstand.
Thiis fikk departementets velsignelse, men motstand ventet fra uventet hold. Maleren Christian Krohg, formann i Bildende Kunstneres Styre, mente at det ikke var mulig på den korte tiden å få samlet den konstituerte innkjøpsjuryen. Utspillet fra Krohg var ren obstruksjon. Ifølge maleren og kunstkritikeren Pola Gauguin, skyldtes dette at kunstnerne ikke så med velvilje på et slikt innkjøp.
Fem kjente verk.
Dette var første gang Christian Krohg sviktet sin tidligere elev og venn, Edvard Munch. Men direktør Thiis visste råd. Han telegraferte nok en gang til København, og anmodet Munch om å forlenge salgsfristen til innkjøpskomiteen hadde rukket å konstituere seg. Edvard Munch aksepterte, og takket være dette kunne Nasjonalgalleriet for 10000 kroner sikre seg fem kjente verk; Aske, Pubertet, Dagen derpå, Franskmannen og På verandaen.
Private donasjoner.
Jens Thiis sørget også for at samlingen ble ytterligere komplettert gjennom private donasjoner. Over et lengre tidsrom fikk han velge fra kunstsamleren Olaf Schous sentrale samling, deriblant Skrik (1893-versjonen i pastell), Det syke barn, Madonna og Pikene på bryggen.
Hva er det nå Nasjonalmuseets ledelse forsøker å frata oss? Over 200000 turister valfarter årlig til Nasjonalgalleriet for å oppleve denne salen. La oss beholde rommet med sine malerier intakt. Munch-salen bør fredes nå.
Les også
Siste fra seksjon
-
Til ære for norske jøder
Forslag. Norske jøder bør få en plass i Oslo. Men ikke slik Jan Erik Vold og Jahn Otto Johansen tenker den.
10 februar 2012 20:41

Kommentarer