-
NRK sender en god del ikke- engelske, europeiske programmer. I fjor sendte vi bl.a. den tyske serien Huset Buddenbrook, skriver Hans-Tore Bjerkås.FOTO: BAVARIA FILM /NRK
Vårt felles oppdrag
Å bevare og styrke norsk og nordisk språk og kultur, er i tråd med NRKs og de nordiske allmennkringkasternes formål.
AV: HANS-TORE bjerkaas
Jeg vil starte med å støtte gruppens intensjon. Å bevare og styrke norsk og nordisk språk og kultur, er i tråd med NRKs og de nordiske allmennkringkasternes formål. Sammen med uavhengig journalistikk til fremme av mediemangfold og demokrati, er dette selve kjernen i vårt samfunnsoppdrag.
Mine nordiske kolleger deler denne holdningen. Derfor styrker vi stadig vårt velutviklede samarbeid. Nordvisjonen ble etablert for 50 år siden nettopp for å styrke programutveksling og samarbeid i Norden. Samarbeidet blir i øvrige Europa ansett som en suksess, som flere har prøvd å etablere.
Samproduksjon
3600 TV-programmer ble i 2008 utvekslet i Nordvisjonen: I snitt mer enn én time nordisk TV-program pr. land pr. dag året rundt. Det sikrer et bredt innslag av nordiske programmer i våre kanaler. Blant annet er nasjonale dramaserier tilbudt et stort nordisk publikum, takket være samproduksjon og felles finansiering.
I 1994 startet vi en ordning for nyhetsutveksling, styrt fra Oslo. Inntil 1400 innslag om nordisk politikk, økonomi, kultur og sport er utvekslet årlig. Vårt nyeste samarbeidstiltak er et digitalt programarkiv, som allerede inneholder 9000 titler.
Når utvekslingen ikke er enda mer omfattende, så skyldes det i hovedsak eksterne rettigheter. TV-rettigheter erverves for et bestemt territorium, og prisen avhenger av størrelsen. NRK erverver rettigheter for Norge. Tilsvarende erverver DR rettigheter for Danmark og SVT for Sverige. Kostnadene ville økt betydelig om NRK gjennomgående skulle erverve rettigheter for ca. 25 millioner nordiske seere – i stedet for snaut fem millioner nordmenn. Den merkostnaden er det neppe riktig å belaste norske lisensbetalere.
Velfungerende ordning
Likevel er det mulig å se samtlige NRKs programmer i Sverige og Danmark. Alle nordiske land har nemlig etablert en velfungerende ordning for videresending av nabolandskanaler. I norske kabelnett, på satellitt og i bakkenettet kan man følgelig videreformidle SVTs eller DRs sendinger mot å klarere rettighetene via Norwaco. Tilsvarende i Sverige og Danmark. NRK inngikk faktisk i 2009 et banebrytende samarbeid med CopyDan for å styrke tilbudet til danske seere. Nå tilbys danske kabelanlegg NRK1 med dansk tekst på flere av våre programmer.
For seere flest vil likevel sendingene fra kringkastere i eget land være mest attraktivt. Nordvisjonsutvekslingen vil derfor sikre de nordiske programmene et større publikum, enn sending på en egen nordisk kanal. En slik kanal vil lett bli en smal kanal for spesielt interesserte.
Kampen om språket
Vårt digitale marked gir økt innholdstilbud, nye former for distribusjon – og nye forbruksmønstre. Kampen om språket og kulturen står ikke blant oss over 50, men blant de unge med nye medievaner. Jeg tror ikke en særskilt nordisk fjernsynskanal er rett tilbud. Min prioritet vil heller være å videreutvikle Nordvisjonssamarbeidet.
Hva så med innkjøpspolitikken? Rent formelt oppfyller vi vedtektenes krav til språklig og kulturelt mangfold. Men bør NRK kjøpe mer europeisk stoff?
Faktisk sender vi en god del ikke-engelske, europeiske programmer. I fjor sendte vi bl.a. 27 franske filmer, den tyske serien Huset Buddenbrook og en rekke europeiske dokumentarer. I år sender vi eksempelvis den russiske dramatiseringen av Mesteren og Margerita, den italienske serien Corleone og en 35 episoder lang nederlandsk produksjon om europeisk historie.
Jakter på attraktivt stoff
Vi deltar på de europeiske messene og jakter hele tiden på attraktivt stoff for våre seere. Samtidig er vi stolte av det engelskspråklige tilbudet vårt. NRK har avtaler med BBC, Granada, HBO og NBC-Universal. Fra dem får vi noen av de ypperste fjernsynsprogrammene i verden, programmer som utgjør en viktig del av vårt oppdrag og tilbud til norske seere.
Men naturligvis: Vi kan bli bedre – og vi lover med enda større energi å lete etter attraktivt stoff også på andre språk enn engelsk.
Les også
Siste fra seksjon
-
Til ære for norske jøder
Forslag. Norske jøder bør få en plass i Oslo. Men ikke slik Jan Erik Vold og Jahn Otto Johansen tenker den.
10 februar 2012 20:41

Kommentarer