Aftenpostens artikkel 22. februar om USAs dronekrigføring i Afghanistan, er interessant lesning. Men avisen går i en kjent felle når de sammenligner droneoperatørenes hverdag med det å spille et dataspill. Avisen er langt fra alene. Dataspillmetaforen er en «sannhet» som mange medier tar for gitt. Analytiker Peter Singes’ uttalelse om at droneoperatørene etterpå bare kan «gå hjem og hjelpe barna med leksene», ytterligere sementerer en slik oppfattelse. Virkeligheten er annerledes.
Før jul beskrev avisen International Herald Tribune flere tilfeller av psykiske stridsreaksjoner hos droneoperatører. Faktisk var det ingen forskjell på denne forekomsten hos droneoperatører og kampflypiloter. Noen forskere tror faktisk at droneflyverne er mer utsatt. Årsaken er at droneoperatørene i større grad blir eksponert for ødeleggelsene de selv har forvoldt når de i etterkant av angrepet kretser over område. De fleste «regulære» piloter slipper den påkjenningen. Kontrollpanelet dronepilotene sitter foran kan nok minne om en spillkonsoll, men det betyr ikke at operatørene tror at dramaet som utspiller seg foran dem, finner sted i cyberspace. Mye tyder på at den tiltagende teknofiseringen av krigen hverken skjermer soldater eller operatører for krigens redsler. Selv ikke dem som sitter en halv verden unna slagmarken.
Kommentarer