Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Å polarisere integreringsdebatten er lett når mennesker som Mohyeldeen Mohammad gir inntrykk av at hans ytringer er utbredt blant muslimer. Det er de ikke, skriver Arshad M. Ali.

    FOTO: FRODE HANSEN/VG

Utfordrende krysspress

Det kan være vanskelig for unge muslimer å forholde seg til både religion, foreldrenes kultur og storsamfunnets forventninger.

ARSHAD M. ALI bystyrerepresentant (Ap), Stavanger

FOTO: Mohammed F. Basefer

Ikke få rotfeste. Mohyeldeen Mohammad har fått mye medieoppmerksomhet på grunn av hans ytringer rettet mot det demokratiske systemet og mennesker med annen legning. Ytringer jeg er sterkt uenig i.

Mohammad studerer ved universitetet i Medina, som en kamerat og jeg søkte oss inn på i 2007. I fjor fikk vi studieplass, og av denne grunn har det i det siste vært mye medieinteresse omkring min person.

Følge religionen

Etter et oppgjør med meg selv i 2006, bestemte jeg for å følge religionen som jeg er opplært i av mine foreldre. Én av måtene å finne ut mer på, tenkte jeg, var å studere den. På ønskelisten sto universiteter i Malaysia og Egypt, men det var ikke så lett å få tak i informasjon om disse.

Da kameraten min og jeg var på pilegrimsreise, tok vi en tur innom universitetet i Medina og la inn en søknad. At vi søkte, betydde ikke at det var en selvfølge at vi kom til å komme inn, eller at vi kom til å takke ja.

Endret forståelse

Fra tiden jeg søkte – til jeg kom inn – har min forståelse av islam vært i endring, og jeg stilte meg i større grad kritisk til den form for teologi Saudi-Arabia lærer bort. I tillegg så jeg at det å prøve å få til noe i Norge, kunne være nyttigere: Jeg ble folkevalgt i 2007, ga ut en diktsamling i 2008, ble kulturredaktør for Studentmediene i Stavanger i 2009, og satser på i 2010 å ferdigstille en bachelorgrad med fordypning i norsk vikinghistorie.

Kameraten min var mer positiv til å studere i Medina, og mente at vi var såpass oppegående at et slikt konservativt miljø ikke kom til å påvirke oss. Han mente at muslimske teologer med et åpent sinn er en mangelvare i Norge. Derfor valgte han å dra, mens jeg bestemte meg for å være igjen.

Alkoholfritt Stavanger

I 2008 fremmet jeg et prinsipielt forslag om å gjøre Stavanger alkoholfritt. I ettertid må jeg innrømme at forslaget virker radikalt. På det tidspunktet handlet det derimot om at flertallspartiene ønsket å utvide skjenketidene og at Ap ikke hadde mulighet til å få gjennomslag for sitt forslag. Dermed så jeg ikke noe galt i å komme med en prinsipiell markering, som også tydeliggjorde at jeg mente at alkoholdebatten gikk i feil retning.

Utnyttet av høyreekstreme

Særlig har høyreekstreme krefter prøvd å utnytte kombinasjonen av at jeg kom inn på universitetet og det nevnte alkoholforslaget – til å polarisere debatten om integrering i Norge – ved å komme med påstander om at «ekstreme» muslimer er i ferd med å infiltrere de store politiske partiene.

Sammensatt gruppe

Å polarisere integreringsdebatten er lett når mennesker som Mohammad gir inntrykk av at hans ytringer er utbredt blant muslimer. Det er de ikke. Muslimer er en like sammensatt gruppe som alle andre i samfunnet. Slik jeg forstår det, har Mohammad gått fra å ha moderate holdninger, til å bli mer ytterliggående. Dette er i og for seg ikke noe unikt, og det er flere eksempler på dette.

Hvorfor en holdningsendring skjer, er selvfølgelig veldig individuelt. Allikevel tør jeg påstå at det finnes noen fellestrekk. En del unge mennesker med ikke-vestlig bakgrunn (i mange tilfeller muslimer), har vanskeligheter med å forholde seg til både religion, foreldrenes kultur og storsamfunnets forventninger på en gang, noe som kan oppfattes som tre ulike grupperinger.

Krysspress

Når de opplever et krysspress, blir det ofte lettere å søke tilflukt hos én av dem. Grunnen er at det å ha tilhørighet til bare én gruppe, og la seg overbevise av den, er mye lettere enn å måtte treffe veggen når man kombinerer utfordringene fra disse gruppene.

Jeg vil peke på noen mulige løsninger: For det første bør det tilrettelegges for islamske studier og imamutdanning i Norge. På denne måten vil man bygge opp og fremme en form for islam som er basert på verdisystemet i samfunnet vi lever i. Det andre er at ressurssterke muslimer i større grad må ta i et tak for å styrke moderate krefter i miljøet. Det finnes allerede flere som bidrar til dette, men generelt sett kan arbeidet på dette området styrkes.

Ekstreme tendenser

Får vi dette til, håper jeg at vi på sikt vil kunne redusere de ekstreme tendensene vi i det siste har vært vitne til.

Les også

Kommentarer

Siste fra seksjon

På forsiden akkurat nå

Siste nytt

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer