12. februar meddelte departementet ABM-utvikling kort at «bibliotekoppgavene som i dag ligger i ABM-utvikling, i hovedsak skal overføres til nasjonalbiblioteket». Styret for ABM-utvikling svarte 17. februar med å trekke seg kollektivt, og begrunnet det slik: «Dette endrer ABM-utviklings mandat og oppgaver og dermed bakgrunnen for oppnevning av styret.» Styret for ABM-utvikling har i flere år vært ledet av Kari Gjesteby; nåværende riksmeglingsmann, tidligere statsråd i flere departementer under Gro Harlem Brundtland og også tidligere nasjonalbibliotekar.

Enstemmig storting.

St.meld. 23 Bibliotek våren 2009 varslet at organisering av bibliotekoppgavene skulle vurderes. Etter dette har ikke Trond Giske (og Huitfeldt fra høsten 2009) fremlagt én setning med argumentasjon for å slakte, og rett ut sagt avvikle, en statlig institusjon som er opprettet av et enstemmig storting.

Dette er et klassisk maktmisbruk hvor Huitfeldt trumfer gjennom en sak som hun har tatt over fra Giske. Huitfeldt har satset – som Giske – på at det ikke er nødvendig med noen argumentasjon. Først overfor NTB 17. februar kommer hun med ett argument: Å skape et «større fagmiljø» – som i denne situasjon er helt irrelevant.

Også flertallet i Stortingets kulturkomité med leder Gunn Karin Gjul fra Ap, kunne ha bedt om en vanlig og ryddig prosess. Men hun sviktet. Selv om det var et enstemmig storting som opprettet ABM-utvikling, aksepterte Gjul og flertallet å avvikle ABM-utvikling uten analyse og debatt. Dette til tross for at opposisjonens medlemmer i kulturkomiteen sa at «Stortinget bør få fremlagt en sak der arbeidsfordelingen mellom ABM-utvikling og Nasjonalbiblioteket klargjøres». Gjul overlot til den nye kulturministeren å fullføre det Grete Faremo i en annen situasjon i 1996 karakteriserte som «et politisk røvertokt».

Etisk uakseptabelt.

Maktmisbruk er mulig og også lovlig – men uholdbart som arbeidsform og etisk uakseptabelt. Hadde det eksistert en fungerende argumentasjon for denne operasjonen, ville den ha vært fremlagt offentlig for lenge siden. Det lille som finnes av brev i saken, er forsøkt hemmeligholdt fra Kulturdepartementet. Og mens et samlet bibliotekvesen ventet på et skikkelig bibliotekløft – ikke minst ut fra fagre vyer fra kulturministre – kommer i stedet et «røvertokt». Skuffende.