Ekstremisme. Som et resultat av den massive ikke-vestlige innvandringen til Norge og Europa blir vi stadig oftere utfordret på og minnet om at vi nå står overfor vår tids viktigste og mest avgjørende verdikamp. En verdikamp mellom liberale verdier på den eneste siden og totalitære verdier på den andre.

I denne kampen må de av oss som har kjent på kroppen hva diktatur, tvang, sensur og religiøs fanatisme fører til, delta i forsetet, og ikke overlate scenen til dem som representerer alt vi rømte fra. Jeg er derfor spesielt skuffet over de av oss som bruker sine unike historier til å snakke om dialog med de radikale kreftene for enhver pris. Ekstremistene hører ikke hjemme i det norske «vi».

Rømte fra tyranni

Når jeg og min familie måtte rømme fra noen av verdens verste tyranner og terrorregimet i Iran og skulle søke tilflukt, var det ikke tilfeldig at vi valgte Norge og Vesten. Det vestlige og det norske samfunnet bygger på grunnleggende verdier som frihet for enkeltmennesket, demokrati, likestilling, menneskerettigheter og ikke minst ytringsfrihet. Nettopp derfor er det så godt å leve i Norge og Vesten, og derfor har mange av oss politiske flyktninger søkt tilflukt her.

Dersom vi ønsker å beholde disse verdiene og vår frihet, må vi også være villig til å kjempe for dem. For disse verdiene er under stadig angrep fra totalitære og intolerante grupperinger og enkeltindivider.

Det har vi fått demonstrert ved en rekke hendelser den siste tiden, med moralpoliti på Grønland, demonstrasjon mot ytringsfrihet, advarsler om terror på norsk jord, toppet med drapstrusler mot to journalister. Før det var det drapsforsøket mot Jyllands-Postens Kurt Westergaard og truslene mot den svenske karikaturtegneren Lars Vilks.

Så var det den forrige karikatursaken fra Danmark, der islamister i både Vesten og andre steder satte i gang en volds- og hat- spiral vi ikke har sett maken til. Reaksjonene på at paven siterte en tekst fra middelalderen der den muslimske verden gikk av hengslene og krevde pavens hode på et fat, er et annet eksempel.

Skremmende

I Norge har vi også hatt flere saker der kampen mellom verdiene er kommet frem. Som uttalelsene til sharia- studenten Mohyeldeen Mohammad om at homofile fortjener å bli steinet til døde for sin legning, og uforbeholden hyllest på Facebook av Bin Laden og andre grusomme islamister. Tidligere uttalelser fra norske imamer som mullah Krekar og Zulqarnain Sakandar om sharialover, homofile og terrorisme, er skremmende og viser at vi har store utfordringer også i vårt eget land.

Det grusomme og bestialske drapet på Theo van Gogh er en av de mest ekstreme hendelsene, som viser hvor langt det kan gå og hvor feil det kan bli når man ikke tar et oppgjør med den type ideologier og verdisyn hele Europa står overfor, og som dessverre brer seg i enkelte innvandrermiljøer.

Dette er ikke bare enkeltsaker. Summen av alle disse hendelsene den senere tid viser at vi står ovenfor en verdikamp som er mer alvorlig og farlig for hele vår eksistens enn det de politisk korrekte politikere og kommentatorer kan fatte og begripe. For oss politiske flyktninger føles det ekstra vondt og vanskelig å se denne utviklingen i Europa. På mange måter føles det som om alt det vi rømte fra og søkte beskyttelse mot har forfulgt oss til det nye hjemlandet.

Ved et veiskille

Norge og andre vestlige land står nå ved et veiskille hvor vi må kjempe for de verdier og rettigheter som er blitt til over mange århundrer. I kampen for de grunnleggende verdiene vårt samfunn er bygget på, har Regjeringen og samtlige politiske partier, med unntak av Frp, sviktet.

Det demonstrerte utenriksminister Jonas Gahr Støre til de grader under den forrige karikaturstriden, der han gikk ut i arabiske medier og nærmest unnskyldte at vi har ytringsfrihet i Norge. Å gå ut til innbyggere i land som er styrt av totalitære diktaturer og mangler de mest grunnlegende menneskerettigheter for å beklage seg over rettigheter vi har i det frie Norge er ikke bare feigt, men farlig. Det er på høy tid å våkne fra den politisk korrekte dvalen og ta grep som sikrer at vi også i fremtiden lever i en fri og demokratisk rettsstat.

Feilslått eksperiment

De som kjemper mot Frp og partiets krav om å slå hardt tilbake mot radikale, er de som hindrer denne kampen. Det er også de samme som snakket varmt om det feilslåtte multikulturelle eksperiment hele tiden. Et eksperiment som allerede har redusert friheten som vi tidligere tok for gitt.