Derfor trenger vi en slagkraftig nasjonal aktør som kan støtte og stimulere bibliotekene. I Sverige samles ansvaret for alle bibliotekoppgaver i Kungliga biblioteket. De svenske bibliotekmiljøene er positive og sier at samling legger til rette for en helhetlig politikk på feltet.

Også i Norge trenger vi en helhetlig nasjonal bibliotekpolitikk. Fremover må bibliotekene tilpasse seg den digitale utviklingen og møte brukernes nye behov og forventninger. Vi trenger derfor en tydelig overordnet strategi og en sterk nasjonal aktør med gjennomslagskraft. Nasjonalbiblioteket er en slik aktør.

Bedre ressursbruk

To aktører med uklare og til dels overlappende roller kan hindre utviklingen av sektoren. Derfor ønsker vi å samle ressursene og ansvaret hos Nasjonalbiblioteket. Det er ikke en svakhet å se alle bibliotekoppgaver i sammenheng, slik Audunson mener. Et større og sterkere bibliotekfaglig miljø vil gi faglige gevinster og bedre ressursbruk.

Audunsons sammenligning av overføringen av bibliotekoppgaver fra ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) til Nasjonalbiblioteket med en tenkt overføring av Medietilsynets oppgaver til NRK, faller på sin egen urimelighet. ABM-utvikling driver ikke tilsyn med Nasjonalbiblioteket.

Jeg kan berolige Audunson når det gjelder bekymringen for en videre helhetlig ABM-tankegang. Som varslet i St.meld. nr. 24 (2008-2009) Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv, vil departementet etablere et digitaliseringsråd med sentrale aktører fra hele ABM-feltet. Rådet skal fremme forslag som skal bidra til en helhetlig digital samlingsforvaltning i ABM-sektoren.

Ivaretar hver sektor

Departementet vil altså fortsatt drive en aktiv ABM-politikk og har som mål å finne organisatoriske løsninger som ivaretar både hver sektor for seg og samarbeidsbehovet på tvers.