Bransjerådet for film er ikke særlig opptatt hverken av filmskaperes kunstneriske frihet, kvalitet i norsk film og bransjens potensial, i en rapport som nylig ble overlevert kulturminister. Det er forstemmende at bransjerådet på en slik måte åpner for politisk detaljstyring av norsk film.
Denne rapporten sier nesten i klartekst at kjønn er viktigere enn kvalitet, og at et manus ikke er bra hvis ikke en kvinne har skrevet det. Jeg tror det er de færreste kinogjengere som oppfatter denne problemstillingen på samme måte som Bransjerådet for film gjør. Det er tross alt kvaliteten på filmen som er utslagsgivende for om folk går for å se den eller ikke. Jeg tror ikke det er mange som er veldig opptatt av om produsenten eller manusforfatteren eller regissøren er kvinne. Norsk film, til tross for Bransjerådets elendighetsbeskrivelse, går meget bra. Potensialet er der og blir utnyttet bedre og bedre. Alle som har gode manusideer og prosjekter skal kunne få en real sjanse, uansett om minimum 40 prosent av hvert kjønn befinner seg foran eller bak kameraet.
Norske kinogjengere belønner kvalitetsfilm med sitt besøk, og med dette som fokus er bransjen en vekstnæring, og ikke et politisk testlaboratorium for maktkåte kulturministre.
IB THOMSEN
stortingsrepresentant (Frp)
