JØRGEN LUDVIG LORENTZEN Kjønnsforsker, Universitetet i Oslo
Tror på TV. Etter å ha sett Hjernevask på NRK1 mandag kveld bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle skrive noe om det. Jeg regnet med at TV-seerne ville se at programlederen hadde en tydelig agenda. Men da mailene begynte å strømme inn dagen etter om at jeg var dum, dummere, dummest, fullstendig idiot og om jeg ikke hadde skjønt at kjønn var biologisk, så forsto jeg at mange fremdeles tror på det de ser på TV.
La meg først poengtere at NRK ønsket å vise hvordan biologien var underkjent i forskningen og at programlederen hadde følt seg lurt som sosiologistudent fordi ingen fortalte ham at det fantes noe som het biologi. I det første programmet opptrer ingen biologer.
Kuriøs forskning
I opptakene ble jeg presentert for den amerikanske psykologen Richard Lippa, som jeg har kjennskap til. Han har foretatt en del kuriøs forskning om at det er flere venstrehendte som er homofile, at hvis man har en eldre storebror er det større sjanse for homofili, og hvis hårhvirvelen din i tillegg vender mot klokken, ja, da øker sjansene for homofili.
I Hjernevask blir vi presentert for et stort statistisk materiale som Lippa har samlet fra mange land. I programmet blir dette brukt for å forklare at siden menn og kvinner viser de samme tilbøyeligheter til å velge enten tingorienterte yrker eller menneskerelaterte yrker, på tvers av kulturene (Norge inkludert), kan Lippa konkludere at «that gives you a hint that something biological is going on there». Lippa sier altså ikke at det er biologi, ganske enkelt fordi det ikke finnes noen direkte analytisk sammenheng mellom statistikk og genetikk.
Når jeg i programmet svarer på dette med å si at jeg synes det er dårlig forskning, er det fordi god forskning skal forsøke å forstå det materialet man står overfor (empirien) med så åpne øyne som mulig og så mange fortolkningsmuligheter som mulig. Lippa kommer opp med én, nemlig et hint om at det kan være noe biologisk. Et stort statistisk materiale er det samfunnsforskere ofte forholder seg til.
Kjønnsidentitet
Lippas materiale kan også forstås ut fra hvordan kvinner og menn er sosialisert i disse landene, hva som forventes av en mann og hva som forventes av en kvinne, om kvinners mulighet for utdannelse og yrkesdeltagelse, og hvordan kvinner og menn skaper seg en kjønnsidentitet gjennom sine valg. Når materialet er krysskulturelt, bør man også undersøke om det muligens i alle disse landene er bestemte historiske forestillinger om kjønn, og eventuelt hvordan variasjoner mellom landene eventuelt samvarierer med for eksempel likestilling. Altså finnes det en rekke mulige historiske og kulturelle fortolkningsmuligheter som Lippa overhodet ikke vurderer.
Forenklet analyse
Det er altså ikke det statistiske materialet i seg selv som er uinteressant, men forenklingen i analysen av materialet.
Utgangspunktet for selve programmet var det som kalles likestillingsparadokset – at man i likestillingslandet Norge fremdeles finner flest mannlige ingeniører og nesten bare kvinnelige sykepleiere. Jeg som kjønnsforsker fikk aldri anledning til å si noe om hvordan dette kan fortolkes ut fra et historisk/kulturelt perspektiv. Da kunne det sies noe om betydningen av omsorgsbegrepet for forståelsen av kvinneligheten, og undersøkelser som viser hvordan menn opplever at omsorg er feminint og derfor problematisk for dem å nærme seg. Eller jeg kunne vise til fremragende norske forskere som har vist hvordan lønn spiller inn, eller at mange kvinner ønsker deltid, eller at den høye norske yrkesdeltagelsen blant kvinner gjør at vi ikke kan sammenlignes direkte med land hvor kvinnelige yrkesdeltagelse er langt lavere (slik Lippa faktisk gjør).
Kvinner i de fleste yrker
Det kan også være verdt å ta med seg at i likestillingslandet Norge så har faktisk kvinner inntatt de fleste tradisjonelle mannlige arbeidsplassene og jevnet ut kjønnsforskjellene på de fleste områder.
Hjernevask bryter med grunnleggende journalistiske prinsipper om å vise flere perspektiver på saken, la de som intervjues få tilsvarsrett og mulighet til å forklare seg. Det mangler også elementær vitenskapskritikk og metodeskepsis.
