Frustrasjon. Jeg har i de senere år hatt gleden av å bo på Stovner i Oslo. Jeg er kanskje ikke den helt vanligste Stovner-boer, da jeg har høyere utdanning, er leder av en mellomstor bedrift og har inntekt godt utover vanlig Stovner-nivå.

Da jeg flyttet til Stovner som blokkboer var begrunnelsen at det var et lettvint og greit alternativ, samtidig som jeg ikke behøvde å bruke altfor mange av pengene mine på å bo. Jeg har bodd i enebolig det meste av mitt 62-årige liv. I tillegg synes jeg det er riktig å nevne at jeg bestandig har vært god sosialdemokrat, et sted mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Mine følgende sosiologiske funderinger er med andre ord ikke et resultat av Fremskrittspartiets synspunkter, men snarere et uttrykk for frustrasjon og frykt for fremtidige konsekvenser. Kanskje ikke så mye for meg selv, men så absolutt for mine etterkommere.

Utmerkede personer

På Stovner er det, uten at jeg kjenner tallene nøyaktig, slik at meget stor andel av innbyggerne er av såkalt fremmedkulturell opprinnelse (etter sigende nær 40 prosent). Dette er pr. i dag langt fra noe stort problem, da de aller fleste av disse menneskene er utmerkede personer som skaper få problemer i lokalsamfunnet. Men når en av boligene legges ut for salg er det i nesten alle tilfelle en etnisk norsk familie som flytter, og som dermed gir plass for en ny innvandrerfamilie. Tilflytting av etniske nordmenn er tilnærmet ikke-eksisterende. Man behøver ikke doktorgrad i sosiologi for å forstå at dersom dette er korrekt, vil det bare være et tidsspørsmål før mengden innvandrere nærmer seg hundre prosent. Jeg skriver om Stovner på grunn av min lokalkunnskap og personlige erfaring. Selvsagt vil samme analyse gjelde en lang rekke bydeler og kommuner i Oslos nærhet. Kan dette være en ønsket utvikling?

Harlem neste

Etnisk norske barn er totalt fraværende. Barnefamilier av norsk opprinnelse eksister bortimot ikke. På skolene og i barnehagene finnes omtrent ingen norske barn. Den dagen jeg og mine jevnaldrende ikke er her lenger, er bare noen år unna. Om 20–30 år er Stovner en bydel uten etniske nordmenn!

Jeg har det inntrykk at folk både på venstre og høyresiden ikke ønsker seg slike bydeler. Jeg er livredd for en utvikling som går i retning av amerikanske eller britiske tilstander med bydeler med store grupper fattigfolk, sosialklienter og kriminelle ungdomsmiljøer. Jeg skjelver faktisk av frykt for en gradvis fremvekst av et miljø som kan sammenlignes med Rinkeby, Bronx eller Harlem. Dessverre føler jeg meg sikker på at om ingen dramatiske endringer i innvandringspolitikken blir gjennomført, vil dette bli en fremtidsvirkelighet vi pent må se i øynene.

Klassedelt samfunn

Det er naturligvis ikke enkelt å demme opp for en slik utvikling. Jeg har alltid syntes at det har vært en hyggelig opplevelse å komme til Grønland i Oslo sentrum for å oppleve den eksotiske stemningen og den faktiske berikelsen innvandrerne representerer. Nå begynner jeg å bli en smule skeptisk til dette, og når jeg spør meg selv om hva det kan komme av, er svaret helt enkelt: Det er rett og slett blitt for mange fremmedkulturelle innenfor visse områder.

Jeg er helt sikker på at dette vil gi de konsekvenser for mange bydeler eller områder, at etniske nordmenn «vil stemme med bena», og forlate disse områdene. Det vil neppe hjelpe hva man sier i offisielle sammenhenger; folk tenker helt på egen hånd, og sakte men sikker vil det utvikles store områder med svært lite attraktive boliger for etniske nordmenn. Bare de dyre delene av byen vil befolkes med denne gruppen, eller folk med gode inntekter og utdanning. Jeg synes jeg ser inngangspartiene ved Aker Brygge med vaktmann i porten. Mange vet godt at dette er forholdene i sterkt klassedelte samfunn.

Store grupper i noen bydeler vil utvikle seg til den nye lavstatusklassen. Vi vil få et mye mer klassedelt samfunn enn vi har i dag, om vi ikke gjør noe med det. Jeg tviler på at den mest innvandringsvennlige delen av Norge, gjerne langt ute på venstresiden, ønsker seg et slikt scenario.

Uønsket av alle

Jeg er også rimelig sikker på at de største gruppene innen innvandrermiljøene heller ikke ønsker seg en slik utvikling. Min virkelige frustrasjon går mest på det forhold at det virker som om våre politikere i de viktige partiene ikke ser denne utviklingen klart nok. Man gir et inntrykk av at innvandringen er en sak som vi både må og kan leve med. Det er bare å skape grunnlag for en ordentlig integrering. Men mister ikke begrepet integrering mye av sin mening når alle naboene tilhører samme kategori?

Jeg har mistanke om at noen vil se på dette innlegget som bare en ny måte å bekjempe innvandringen på. Fra min side har dette aldri vært hensikten. Personlig tror jeg at en eller annen grad av tvang når det gjelder hvor folk skal bo kan være en vei å gå, eller muligens knyttet sammen med økonomiske virkemidler for å «lokke» folk til å stifte bolig i et område. I alle fall bør man på en ordentlig måte stille spørsmålene om hva som bør eller kan gjøres. I alle år siden 30-tallet har det politiske Norge gått inn for å redusere klasseskillet, til og med langt ute på høyresiden. Nå er man i ferd med å endre denne utviklingen. Er vi så sikre på at det er det vi vil?

Jeg stiller også spørsmål om hvilken forskning som har vært gjennomført når det gjelder de omtalte forhold. Jeg forstår naturligvis at det jeg her i stor grad postulerer, kan ha vært gjenstand for omfattende forskning. Jeg er dog i sterk tvil om det kan være tilfellet, men håper oppriktig at jeg tar feil.